Det ble fokusert på bruk av fungicider i felt, sårheling etter høsting, temperatur under lagring, ventilasjon og type lager. Forprosjektet var lokalisert på Toten.
Sårheling før lagring og fungicidbehandling
Forprosjektet undersøkte effekt av sårheling og fungicidbehandling hos noen kålrot- og gulrotdyrkere. Resultatene viser variabel effekt av fungicidbehandling på råte i gulrot og kålrot, mens det var noe effekt av sårheling (14 dager ved 10⁰C) i begge vekster.
Ventilasjon og effekt av temperatur
Det ble undersøkt kontinuerlig luftstrøm (12,5 og 25 m3 pr. tonn og time) og intervaller på 15 min hver 4. time (120 og 240 m3 pr. tonn og time) i lagerceller på Apelsvoll. Med hensyn til kålrot var det ingen forskjeller mht råte og vekttap ved ulike ventilasjon, mens det i gulrot ble registrert forskjeller. Lagringstemperaturene som ble prøvd ut var 3 og 0,5⁰C. Kålrot hadde tendens til større vekttap ved 3⁰C, mens gulrot ikke reagerte på de ulike lagertemperaturene hverken mht råte eller vekttap.
Undersøkelse på ulike typer lager
Sju ulike produsentlagre ble undersøkt mht lagring av kålrot og to mht gulrot. Observasjonene viste at det er stor variasjon mellom lagre og at det er gode muligheter for å redusere tapet under lagring. Det er behov for videre undersøkelser.
Les artikkelen om forprosjektet i Gartneryrket nr. 10-2015. Den er skrevet av Mette Goul Thomsen (NIBIO), Johs. Dyste (Toten Kålrotpakkeri), Pia Heltoft (NIBIO) og Eldrid Lein Molteberg (NIBIO).
Forprosjektet ble finansiert med 50 prosent fra Regionale Forskningsfond, resten gjennom samarbeid med produsentene. Toten Kålrotpakkeri AS, Lundstad Grønt AS, NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving var samarbeidspartnere. Arbeidet ble utført i 2014 og 2015.
Det skal nå i 2016 startes et større lagringsprosjekt, Optirot, hvor man går mer i dybden på de enkelte utfordringene med tanke på lagring av utvalgte rotgrønnsaker.
Annen litteratur om lagring av grønnsaker
