Klimapilot fra Vesterålen

Denne artikkelen ble sist publisert i Agronominytt desember 2020. Artikkelen er skrevet sammen med Kjerstin Skaar fra TINE.

Bjørlo har melke- og kjøttproduksjon på Kleiva i Sortland kommune. Han driver 711 daa, hvorav 470 daa høstes. Dette gjør han på sandjord og myrjord, med ei totalavling på 319 000 kg TS (2019). Bjørlo har fire husdyrgjødsellagre med en samlet lagerkapasitet på omtrent 3850 m³. Flytting av husdyrgjødsel mellom lagre er vintertransport. Han bruker slepeslange med sprederadius 1110 m og nedlegger. Nytt robotfjøs sto klart i april 2016, et fjøs som i gjennomsnitt rommer 33 melkekyr, 4 sinkyr og 51 kviger. 13 okser trives godt i gamlefjøsen.

Motivasjon

Første møte var på gården en dag i slutten av august. Forventningsavklaring til rådgivingen, vurdering av kvaliteten til data og tall fra klimakalkulatoren, og en dialog om aktuelle og realistiske tiltak ute på enga og inne i fjøset, var viktige punkt. Bjørlo poengterte at han har en egeninteresse og en motivasjon til selv å gjøre klimatiltak på gården. ‘Det handler om kunnskap, legitimitet med tanke på varene som selges og å kunne drive enda bedre – forbedre både agronomi og økonomi’. Bjørlo ønska tips til relativt enkelt gjennomførbare klimatiltak på egen gård. Bonden er sjøl engasjert i Bondelaget, og kjenner godt til landbrukets klimaavtale; en intensjonsavtale om å kutte 5 millioner tonn CO₂- ekvivalenter i landbruket innen 2030. Han ønsker å gjøre sin del av innsatsen.

Klimastyrker – og svakheter

Vi satte deretter opp sterke og svake sider ved drifta, med særlig vekt på klimaavtrykk. Oppsummeringa vises i tabell 1. De fire husdyrgjødsellagrene gir god kapasitet – en faktor anslått til å være viktigste enkeltfunn i prosjektet Grovfôr2020. Kapasiteten øker når transporten av husdyrgjødsel reduseres, da reduseres både utslipp av kg CO₂/tonn gjødsel og kostnadene.

Tabell 1: Oversikt over styrker og svakheter ved drifta, med særlig vekt på klimaavtrykk.

Klimakalkulator og husdyrgjødselkalkulator

Beregningene av klimagassutslippene fra Bjørlos gård viser, som for de fleste melkeprodusenter, at mesteparten av utslippene kommer fra husdyra. Likevel er det i planteproduksjonen de største og mest effektive tiltakene ligger. Vi brukte derfor NIBIOs nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel for å se nærmere på hvor og hvordan nitrogentapene fra denne gjødsla skjer. Kleiva har omtrent 1500 mm i årsnedbør, noe som i stor grad påvirker utvasking og avrenning av næringsstoffer. På sandjord er utvaskinga større og planteopptak til påfølgende kulturvekst mindre enn på myrjorda. Ammoniakktapet er større på myrjord, fordi jorda ofte er tettere og dette påvirker nitrogenomdanninga. Omtrent all husdyrgjødsla spres med miljøvennlig spredeutstyr, hvilket sørger for bedre infiltrasjon av gjødsla og forlenger spredevinduet om våren.

Lavere lystgassutslipp i nord?

Med klimakalkulatoren som grunnlag, gikk vi nærmere inn på utslipp fra jord og planter, samt utslipp fra dyra. Om utslippene per produserte enhet (gras, melk, kjøtt) i Nord-Norge er like store som ellers i landet, var et spørsmål som tidlig ble brakt inn i diskusjonen. Særlig lystgassutslipp fra åker og eng vil være lavere i et kaldere klima med kortere vekstsesong. Klimakalkulatoren beregner lystgass fra jord fra tilgjengelig nitrogen fra kunstgjødsel, husdyrgjødsel, planterester og mineralisering. Fra flerårig eng og beite antar man at 20 % av N i planterestene frigjøres i løpet av året – et tall som trolig ikke passer for alle deler av landet. Uansett, god rotvekst er svært viktig for å fange nitrogen og mest mulig karbon. Valg av planter med et godt og dypt rotsystem som armerer jorda er et viktig klimatiltak, spesielt på organisk jord. Dette er også en årsak til at myrjord bare pløyes når det er høyst nødvendig. 250 daa av alt areal Bjørlo driver er myrjord eller overgangsjord mellom myr og jord med høyt innhold av organisk materiale. Utslipp fra myrjord kan i både liten og stor grad påvirkes av drift. For eksempel vil myrjord innstille seg i ny likevekt når den dreneres - ikke all myrjord blir mineraljord over tid. Forsøk viser også at våt myrjord sannsynligvis er en viktig kilde til N₂O-utslipp når det spres mineralgjødsel i perioder med mye nedbør. Utslipp fra organisk jord er altså i all hovedsak gjødslingsindusert.

Mål om å forbedre kalkinga

Bevissthet rundt bruk av gjødsel og god pH- status er viktig. Bjørlo forteller om flittig bruk SULFAN 24-0-0 (6S) på arealer med høye fosfor-verdier – og kan takke rådgiver Ragnhild Renna for det. Kaliumtallene ligger bevisst på middels nivå, av hensyn til dyrehelsa og risiko for melkefeber. pH-tilstanden kan derimot forbedres – et tiltak Bjørlo er klar over er svært viktig og gjerne vil ha i sin klimaplan. pH henger nøye sammen med utnytting av næring, og dermed avling. Dårlig plantevekst henger gjerne sammen med lav pH. Selv om Bjørlo har god diversitet i enga, utstrakt bruk av dekkvekst og generelt gode avlingstall, sier han selv at ‘kvalitet og kvantitet på grovfôret er alltid en viktig diskusjon å ta’.

I fjøset

I melkeproduksjonen kan blant annet kraftfôrforbuket per kg EKM forbedres. Bjørlo er enig: ‘Det er også et mål for drifta, men det er avhengig av gode og stabile fôrår’. Fruktbarhet og avl var også et tema. For eksempel viser FS-tallet (samlet indeks på fruktbarhet) at forbedring er mulig. Dyrets alder ved første kalving kan/bør gjerne være på 24 mnd., med kalvingsintervall på 12 mnd. Samlet sett kan dyrets indirekte utslipp reduseres ved økt produksjonseffektivitet og flere kg (melk og slakt) å fordele utslippene på. Dette påvirkes blant annet av helsetilstand, fruktbarhet og ytelsesnivå.

Drivstofforbruk påvirker i stor grad totalutslipp

Forbruk av diesel og strøm er en viktig del av klimadiskusjonen. Tiltak som reduserer dieselforbruket er naturligvis også lønnsomt. Under gårdsbesøket nevner Bjørlo beregninger på elektrisk gjødselpumpe i stedet for traktorpumpe, en investering som reduserer maskintimer, arbeidstimer og kan gi en innsparing på omtrent kr 10.000. Det er riktignok separering av husdyrgjødsla som er mest aktuelt, ifølge ham selv. Ei tynnere gjødsel er viktig for nitrogenutnyttelsen. Også separering vil redusere arbeidstimer og maskintimer. For hver liter diesel som spares, slippes det ut ca 2,7 kg CO₂ mindre – et tiltak som vises godt i klimakalkulatoren.

Bondens klimaplan

Som rådgivere kan vi si noe om utslag på klima og økonomi, men det er bonden som til syvende og sist avgjør faktorer som vanskelighetsgrad på tiltakene, og motivasjonen for gjennomføringa. Derfor var det naturlig at Bjørlo selv prioriterte de ulike tiltakene (tabell 2). Klimaplanen satte vi opp på et oppfølgingsmøte på Teams sammen med Bjørlo, et par uker etter gårdsbesøket. Hovedtemaene i planen er avlingsmengde, dieselforbruk, kraftfôrmengde og fruktbarhet. Målretta og strategisk arbeid kreves, et arbeid som inkluderes i drift og planlegging og følges opp av rådgivere fra Tine og Norsk Landbruksrådgiving.

Tabell 2: Klimaplanen til John-Erik Bjørlo.

Klimarådgivingen er på full fart inn i kontor og fjøs. Flere rådgivere i både Norsk Landbruksrådgiving Nord Norge og Tine har tatt klimakurs og fått opplæring på klimarådgiving, og fra 2021 kan du som gårdbruker bestille klimarådgiving fra oss. Ta kontakt!

Bestill informasjon om klimarådgiving