Hold hønsehirsa i sjakk

I Norge har hønsehirse blitt et økende problemugras i flere kulturer og områder. Det er viktig å kjenne til planten og vite hva man skal se etter og gjøre, dersom den dukker opp. På denne måten kan vi kanskje stoppe plantene før de rekker å frø seg videre.

Kjennetegn og biologi

Hønsehirse er en sommerettårigplante som kan bli opptil 1.5 meter høy. Planten har en typisk trevlerot og en god evne til å buske seg. Dette gjør at hønsehirsen danner store tuer. Hønsehirsen er kraftig med brede blad og har en øyeformet stengel. Dette er en plante der akset er greinete med frø som sitter tett på hver grein. Frøtoppene kan ha rødlige eller grønn farge, og ofte ser vi en rødlig farge ved basis (men ikke alltid). Den kan vokse seg stor i høyden, men kan også sette aks lavt og «krype» langs bakken. Den trives under varme og tørre forhold da den er en C4-plante (som mais), og spirer ikke før jordtemperaturen nærmer seg 15 grader. Dette gjør at den ofte kommer senere enn annet ugras.     

Formering og spredning skjer med frø. Hønsehirse har ca. 400 frø per aks og en plante med buskningsskudd har normalt 1000 - 2000 frø. Frøene kan overleve i jorden i ca. 10 år. Frøene spirer tregt grunnet temperaturkravet og vil spire over lang tid. Hønsehirse har få krav til vokseplass, noe som betyr at den kan vokse opp de fleste steder og i ulike kulturer. Den spirer derimot ikke i skyggeområder, og kan utkonkurreres av andre planter i en svært tett åker (som i åkerkanter og tett eng).  

For å unngå at hønsehirsen blir et stort problem på gården er det viktig å følge med og sette inn de nødvendige tiltakene slik at dette ugraset ikke tar overhånd.