Skånsom potethøsting gir god økonomi

Tørråten fortsatt vårt hovedproblem

Vi har også i år observert mange potetåkrer med tørråte i riset. De første funn ble gjort sent i år. Nå i august bør all ris være drept før opptak. Det er også særs viktig å sprøyte forebyggende med aktuelle midler helt frem til en svir ned riset, og ha med et forebyggende middel ved nedsviing. Dette gjelder selv ved risknusing fordi tørråten ikke bare angriper bladene, men går også på stenglene. Ranman Top anbefales som siste sprøyting fordi det har sporedrepende effekt, og hindrer sporer fra å svømme ned via jordvannet og smitte knollene.

Størst fare for tørråtesmitte på potetene har en i forbindelse med opptak. I tørråtesmitta åker har en millioner av sporer som lett kommer i kontakt med knollene. For at disse sporene skal kunne angripe poteten og føre til skade, trengs det vann på overflaten av knollene. Det beste råd for å unngå tørråte på potetene er derfor å sørge for en rask opptørking av overflaten av potetene. Jo raskere jo bedre.Sporene trenger noen timer for å kunne starte angrepet på knollen. Potetene tørker dersom en setter varme poteter inn på et kjøligere lager. Da sørger potetene for å varme opp lufta rundt seg, og evnen til å ta opp mer fuktighet i lufta øker med økende temperatur.Slik får vi en tørkeeffekt. Det motsatte skjer dersom vi setter kalde poteter inn på et varmt lager. Temperaturen i lufta synker, og en får utfelling av vann på overflaten av potetene som kondens.

Drukna poteter?

Det er særs viktig dersom en har partier i åkeren som er drukna, å merke partiene i åkeren når de står under vann og ikke etter. Ei potet tåler opp til 2 døgn under vann, etter dette kapitulerer lenticellene (åpningene), i skallet på potetene og råteorganismer har åpen dør inn. Et godt råd er å la naboen bestemme disse grensene. Det er lett å la seg friste til å ta opp disse partiene i åkeren, men erfaringsmessig ødelegger de da ofte for hele partiet poteter.

Lys skader potetene

De fleste vet at poteter ikke skal ha lys. Potetene blir da grønne. Det vi også vet er at potetene endrer smak og kvalitet lenge før de blir grønne. Sørg derfor for potetlager som er mørke.

God merking og skilling av partier

Vi vet at endefårer og sprøytespor ofte har en dårligere kvalitet enn resten av åkeren. Det er derfor særs aktuelt å merke disse partiene/kassene for seg og omsette disse partiene først. Vi risikerer i år som alle andre år at deler av åkeren kan ha mange råtne poteter. Prøv i slike tilfeller å skille disse dårlige partiene av åkeren fra resten av åkeren. Faren for at råte kan spre seg på lageret er da stor. Manns minne er ikke så langt, merk derfor kassene godt med sortsnavn, skifte og eventuelt alder på partiet.

Skånsom handtering

Skånsom handtering er viktig, men også temperaturen på knollene ved handtering spiller en stor rolle for de skadene en får under opptak. Jo kaldere knollene er, jo mindre handtering tåler potetene før skade oppstår. Dette fører igjen til inngangsporter for mange mikroorganismer med påfølgende lagersjukdommer. Det viser seg også at poteten ikke bør stå for lenge i jorda etter nedsviing, da øker omfanget av sjukdommer. En tommelfingerregel kan være at problemene begynner å øke om potetene står lenger enn 3 uker etter nedsviing.

Bøtteprøve/skrelleprøve

Poteter innsamlet i bøtter gir en viktig pekepinn på hvor mekaniske skader oppstår. Etter å ha stilt inn potetopptakeren etter kunstens regler, burde du stoppe den midt i arbeidet mens det ligger poteter på alle beltene og i tanken. Deretter plukker du potetprøver langs ferden fra jord til potetkasse. Husk å nummerere eller merke bøttene på annet vis. Forslag til prøvesteder er førstebeltet, andrebeltet, tottebeltet, sortertingsbeltet, i tanken på opptakeren og i potetkassen. Oppbevar prøvebøttene på et varmt sted innendørs (20-25 grader), i 12-18 timer. Vask potetene og ta vurderingen. Potetskrelleren er nyttig for å skrelle av skallet og avdekke støtblått, sprekker og skader. I hvilke bøtter opptrer skadene? Bruk dette til å lokalisere hvor problemene oppstår og handle deretter.