Potet

Noen potetsorter er røde, noen er blå, mens andre er gule. De røde, blå og fiolette fargene i potet skyldes en gruppe fargestoffer som kalles antocyaniner, og som er vidt utbredt i planter. Det er i naturen påvist over 300 ulike antocyaniner.

Forsker Simon Ballance slår fast at poteten har en viktig rolle som en moderat karbohydratkilde og er et viktig tilskudd til et mangfold av varme retter. Potetens bidrag til et balansert og variert kosthold er betydelig.

For å få best mulig utnyttelse av vekstsesongen er det viktig at potetplantene spirer raskt. Det er store sortsforskjeller ute og går. Sorter som spirer raskt om våren etter setting er oftest mindre utsatt for svartskurv og stengelråte. I tillegg til sort, er forbehandling av settepotetene og jordtemperatur de viktigste faktorene for oppspiringshastighet.

Bladlus er en viktig vektor for virus i potet, og bladlusoverførte virus skaper problemer i potetproduksjonen verden over. En begrenset kartlegging av bladlus i potetåkre har pågått i 2011 og 2012. Noen resultater fra dette arbeidet er gjengitt i artikkel 5/2013 i Gartneryrket.

Potetsorter prøvedyrkes i Norge før de settes inn i ordinær produksjon. Oftest settes de inn i såkalt verdiprøving der de ulike sortene testes opp mot hverandre på forskjellige egenskaper.

Økologisk poteter må dyrkes uten bruk av kjemiske midler mot tørråte, ugras og insekter. Høstinga må også foregå uten bruk av kjemiske midler til nedvisning av potetriset før opptak. Det skal bare brukes organisk gjødsel (husdyrgjødsel) eller spesielt godkjent gjødseltype. Dette gir utfordringer for produsenten med begrenset metodevalg i plantevernet, og gjødsel som ikke alltid er like lett å passe til potetplantenes næringsopptak. Denne artikkelen er et resultat av SLF-prosjektet: "Systematisere og spre kunnskap innen økologisk potetdyrking".

For å kunne kalle det "Norsk akevitt” må være framstilt i Norge av potetsprit fra minimum 95% norske poteter. I tillegg må den være modnet i eikefat.