Potet

Fakta om potetsorter og deres resistensegenskaper.

Det generelle avstandskravet til overflatevann er 3 meter fra der sprøytedusjen slutter til vannkanten. Siden noen plantevernmidler kan være skadelige for vannlevende organismer er det opplyst om lengere avstand til vann på etikettene, 5, 10, 20 eller 30 meter.

Resistensstrategier er avgjørende for å beholde effektiviteten til plantevernmidlene i fremtiden. En god sprøytestrategi er å veksle mellom produkter som har ulike virkemekanismer mot skadegjørerne.

For å få fram tidligst mulig økopotet, kan dekking med fiberduk fra setting og fram til potetriset er ca 25 cm høgt være et effektivt tiltak. Lar du duken ligge på for lenge kan enkelte sorter imidlertid ta stor skade. Lysgroing må sjølsagt også utføres, samt at duken tas av for ugrasregulering.

Det er flere nye norske nummersorter i årets forsøk med forskjellige bruksområder, men det er for tidlig å si om noen av de er aktuelle for godkjenning på norsk sortsliste.

Den nye sorten G06-1033 har også i år en stor andel småpoteter ved tidlig høsting. Hassel gir best avling, men har litt lavt tørrstoff.

Potettørråte er den viktigste sjukdommen i potet i Norge. Sjukdommen kan gi total avlingssvikt og store økonomiske konsekvenser. Med ny og mer aggressiv tørråtetype, EU41-A2, kreves det enda mer påpasselighet.

Ved mye nedbør er det ikke til å unngå at det blir utvasking av næringsstoff i potetåkeren. Mange forhold spiller inn på om det er behov for å tilleggsgjødsle og når det bør gjøres.

Det har vært tørråtevær under fiberduken den siste tida, og nå er det vanskelig å komme utpå åkrene på grunn av gjennomblaut jord. Vi har ikke sett tørråte i vårt område enda, men fra Sør-Sverige rapporteres om angrep. Så snart det er praktisk mulig vil vi derfor anbefale at alle «dukpoteter» behandles mot tørråte.

Med rett valg av sort og dyrkingsteknikk kan vi produsere økopotet til fritering av rett kvalitet. Lysgroing må til for å få store nok knoller, og sortene må være sterke mot tørråte.

Poteter i en jordhaug fra sorteringa sist vinter og åkre med ugraspotet fra i fjor, er smittekilder for tørråtesoppen. Slike smittekilder bør unngås.

Flere av de gamle potetsortene har blitt tatt vare på i kjøkkenhager og småskalaproduksjon, og noen blir fortsatt dyrket i stor målestokk. Ringerikspotet, Gulløye og Mandelpotet har fått et oppsving i produksjonen de seinere åra. I dag samles og oppbevares de gamle sortene av NordGen (tidl. Nordisk Genbank).