I denne artikkelen presenteres kort noen resultater fra en kartlegging av ulike dyrkingssteder.
Utvikling av et pent og godt skall er en kompleks prosess som påvirkes både av naturgitte forhold som klima og jord, og av forhold som kan påvirkes gjennom dyrking og lagring. Både sjukdomsorganismer, fysiske, kjemiske og fysiologiske forhold virker inn. Poteter kjøpes ofte med øynene, noe som favoriserer blanke poteter med fin farge og glatt skall, uten skurv og andre «skjønnhetsfeil».
I perioden 2013-2017 er prosjektet «Økt konkurransekraft for norske poteter» gjennomført. I en serie artikler belyses resultater fra prosjektet, hvor skallkvalitet har vært et viktig tema. Her har man undersøkt betydningen av faktorene dyrkingssted (jord/klima), sort, dyrkingsteknikk og innlagringsstrategi på utseende av poteter.
Om prosjektet «Økt konkurransekraft for norske poteter 2013-2017»
Oppsummering
Kartleggingsfeltene har vist hvor krevende det er å produsere poteter med perfekt utseende. En årsak er at utseendet påvirkes av mange og til dels uavhengige egenskaper, som flassing, forekomst av ulike skurvarter, farge, krakelering og blankhet.
Kartlegging av utseende for Mandel og Asterix i 98 felt over fire år (2013-2016) viser at det er større spredning i skallkvalitet innen en jordart enn mellom jordarter. Dette tyder på at det på alle jordarter kan dyrkes både pene og mindre pene poteter, men at det er noe større sannsynlighet for å få pene poteter på siltrik jord enn å jord med høyt sandinnhold.
Skallkvalitet fra ulike dyrkingssteder
Det er godt kjent av poteters utseende varierer mellom dyrkingssteder, men det er lite dokumentert hvilke faktorer som har størst betydning for slike variasjoner.
I prosjektet «Økt konkurransekraft for norske poteter» ble betydningen av jordart og klima på poteters utseende studert gjennom sammenlignende dyrking i totalt 98 felt gjennom 4 år (9 felt i 2013, 30 felt årlig i 2014-2016).
Poteter med likt opphav av sortene Mandel og Asterix ble satt i alle felt. Det ble satt to gjentak à 15 knoller pr. sort i etablert åker, se bilde til høyre. Så langt det var mulig ble potetene satt til samme tid (ca 20. mai). Planlagt høsting var 10. september på grønt ris i alle felt.
Avlingen ble veid og det ble målt tørrstoff og ulike kvalitetsfeil. Skallkvalitet ble bedømt visuelt på 25 knoller etter ca. 3 måneders lagring. På skala 1-9 (der 9 er best) ble følgende faktorer vurdert:
- mengde skurv på knollens overflate (i dekningsgrad av overflata)
- farge (fargeintensitet)
- helhetsinntrykk (pen, penere, eller ikke så pen)
- blankhet
- krakelering (oppsprekking av skallet)
Det ble i tillegg samlet inn data om jordegenskaper, jordtemperatur og dyrking.
Tabell 1: Fordeling av 98 felt over jordarter og regioner (2013-2016). Inndelingen i jordarter er basert på sikteprøver av jord fra feltene.
Region (antall prøver) | Silt | Sandig silt | Siltig lettleire | Lettleire | Sandig lettleire | Siltig sand | Sand |
| Tynset/Otta (6) | 6 | ||||||
| Glomdalen (23) | 4 | 10 | 8 | 1 | |||
| Mjøsområdet (15) | 1 | 11 | 3 | ||||
| Oslofjorden (20) | 2 | 2 | 3 | 1 | 11 | 1 | |
| Jæren (9) | 6 | 3 | |||||
| Sunndalen (7) | 6 | 1 | |||||
| Nord-Trøndelag (12) | 1 | 2 | 3 | 5 | 1 | ||
| Målselv (6) | 1 | 2 | 3 | ||||
Antall prøver på ulike jordarter | 5 | 16 | 5 | 14 | 4 | 44 | 10 |
Det var stor variasjon i skallkvaliteten på knoller dyrket på forskjellige plasser. Et eksempel på variasjonen er vist for Asterix i bildet under.
Blir potetene penere på siltjord enn på sandjord?
Figuren nedefor viser alle dataene fra vurdering av blankhet på knollene. Resultatene viser svært stor variasjon i utseende innenfor hver jordart, og det var både pene og mindre pene poteter innen alle jordartsklasser.
I gjennomsnitt ga jordarten med mest silt noe penere og blankere poteter, mens høy andel sand eller grus i jorda påvirket utseendet negativt. Ren siltjord og ren sandjord skilte seg mest ut, mens det for øvrige jordarter ikke var systematiske forskjeller.
Videre analyse av dataene (med multivariabel dataanalyse, ikke vist) tyder på at innhold av grovsilt og mellomsilt (kornstørresle 0,006-0,06mm) bidrar positivt, mens grovsand og mellomsand (0,2-2mm) bidrar negativt til utseende. Innholdet av finsand (0,06-0,2mm) og de fineste partiklene (leire og finsilt, <0,006mm) påvirket i liten grad blankhet og penhet. For farge ga siltige jordartene lysest poteter av Mandel, mens de med mest sand ble mest brune. For Asterix var kjølige dyrkingsforhold positivt for farge og blankhet.
Mange av prøvene i forsøket var skjemmet av oppsprukket (krakelert) skall. Analyse av dataene tyder på at lav jordtemperatur og middels partikkelstørrelse (finsand/grovsilt) var positivt for å unngå krakelering.
Tørrstoffinnholdet var knapt 2%-enheter høyere i lettleire enn gjennomsnittet for de øvrige jordartene.
Skurv påvirker utseende
I tillegg til egenskapene «blankhet» og «farge» var mengde flatskurv og sølvskurv viktig for helhetsvurderingen. Høy andel sand økte forekomsten av flatskurv. Høy pH i jorda økte risikoen for flatskurvangrep. Det ble funnet minst sølvskurv i siltjord, og mest i sandjord, sandig silt og siltig sand.
Referanse:
Molteberg, E.L. 2017. Betydning av ulike faktorer for skallkvalitet i potet. Oppsummering fra bransjeprosjekt. Jord og Plantekultur 2018. NIBIO BOK 4(1) 304-308.
