Hva betyr jordtype for skallkvalitet?

De første resultatene fra delmål 1 «Økt kunnskap om betydning av jord og klima for skallkvalitet» ble presentert på Bioforskkonferansen av forsker Eldrid Lein Molteberg fra Bioforsk Øst Apelsvoll. I prosjektet defineres skallkvalitet ved hjelp av skurv (tilstedeværelse eller fravær), skallfasthet og farge/blankhet. Det finnes noe erfaringsbasert kunnskap om potetskallets blankhet, men det er liten eksakt viten om temaet.

Foreløpige resultater fra første år med feltforsøk

I 2013 ble det kjørt i gang forsøk på 9 ulike steder. Stedene representerte til sammen jordtypene sand, silt og lettleire. Forsøkene blir utvidet til ca. 30 felt i 2014. Foreløpige resultater viser:

  • Silt hadde mest flatskurv, men ingen blære-, vorte- eller svartskurv.
  • Mest flassing fant en i sandjord for potetsorten Mandel. Det samme gjaldt ikke for Asterix
  • Liten døgnvariasjon i temperatur ga høyest tørrstoff. Høyest tørrstoff fant en i lettleire og en av sandjordstypene i 2013.
  • Potetskallets blankhet varierer mye innen en jordart. Så langt er det ikke mulig å koble dette systematisk opp mot temperatur eller jorddata.

Bakgrunn for å framskaffe økt kunnskap om betydningen av jord og klima for skallkvalitet

Potetens vekstbetingelser består av lys, varme (temperatur), vann og næring, og påvirkes av følgende forhold:

  • Naturgitte forhold (jordfysiske/kjemiske forhold, klima)
  • Påvirkbare forhold med langsiktige effekter (eks vekstskifte, drenering og jordpakking).
  • Tiltak i dyrkingsåret (f.eks. sort, næringsforsyning, vanning, jordløsning).

Hva vet vi om faktorer som påvirker ytre skallkvalitet?

Ulike faktorer i vekstforløpet har betydning for potetens skallkvalitet. På Bioforskkonferansen viste forsker Eldrid Lein Molteberg en del sammenhenger.

Feltforsøk

For å finne ut hva jordkvalitet og klima betyr for skallkvalitet er det lagt opp til feltforsøk på ulike jordtyper. Forsøkene kjøres med sortene Asterix og Mandel. Settepotetene kommer fra sammen parti, og de ulike feltene er satt på samme dato og høstet på samme dato (så godt som det lar seg gjøre). Det tas mekanisk analyse av jorda på de ulike dyrkingsplassene (feltene). Det blir gjort analyser for kvalitet og for utseende på knoller fra alle stedene, og resultatene blir sammenstilt med data om jord, klima og dyrkingsinformasjon.

Prosjektet "Økt konkurransekraft for norske poteter" (2013-2017) har fem ulike delmål:

Et nytt stort potetprosjekt startet opp i 2013. Partnere i prosjektet er Bioforsk, Norsk Landbruksrådgiving og Nofima, samler store deler av næringa. Prosjektet ble startet opp med bakgrunn i redusert forbruk av poteter, økt potetimport og svekket produsentøkonomi.

  1. Økt kunnskap om betydningen av jord og klima for skallkvalitet (skurv, skallfasthet og farge/blankhet) – utvikling av verktøy for å kunne forutsi skallkvalitet ut fra jordkvalitetsdata.
  2. Forbedret settepotetkvalitet – bruk av nye fysiologiske og kjemiske/biologiske metoder som gir bedre skallkvalitet og bedre styring av knollstørrelsen.
  3. Bedre skallkvalitet og lagringsevne gjennom optimalisering av utvalgte vekst- og lagringsbetingelser. fordøyelsesmodeller.
  4. Effektiv sortering av indre kvalitet gjennom utvikling av en robust tørrstoff-metode for industriell bruk.
  5. Dokumentasjon av glykemisk respons (GR) for kokte poteter som måltidskomponent gjennom bruk av statiskein vitro.

Les mer om prosjektet

Økt konkurransekraft for norske poteter

Prosjektpartnere

Bioforsk, Norsk Landbruksrådgivning og Nofima. Samarbeid på ytre kvalitet med Sutton Bridge Crop Storage Research (UK).

Finansiering

Prosjektet «Økt konkurransekraft for norske poteter» er finansiert av FFL/JA* (85 %) og bransjen1) (15 %). Prosjektet går fram til 2017.

* FFL/JA = Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og forskningsmidler over jordbruksavtalen.

1) Prosjektet har sterk støtte fra bransjen = BamaGruppen , Gartnerhallen, Totenpoteter, Produsent-pakkeriet Trøndelag, Tromspotet, HOFF, KiMs Norge, Fjordland/Fjordkjøkken , Strand Unikorn, NORGRO, Yara Norge, Bayer Crop Science, Syngenta, Tomra Sorting og Nordgrønt.