Gjennom seks episoder kan du følge Anja Haneberg hos Graminor AS for å se hvordan en potetsort blir til. Graminor ligger på Ridabu utenfor Hamar. Graminor AS har ansvar for utvikling av plantesorter til jord- og hagebruksnæringen i Norge. Deres samfunnsoppdrag er å levere nye plantesorter tilpasset norske og nordiske vekstforhold til matprodusentene. Anja Haneberg arbeider som forsøkstekniker innenfor fagområdene potet og jordbær.
> Les mer om Graminor
Moderne norsk sortsutvikling i potet startet i 1920
Episode 1: Kryssing av to sorter
En ny potetsort starter med å krysse en mor og far. Først må man finne gode "foreldre" som har de ønskede egenskapene og krysse disse sammen. Graminor lager ca. 100 kryssinger hvert år. Foreldrene plukkes ut på grunnlag fordi de har god egenskaper som avling og sjukdomsresistens. Alle frøene inne i et frøeple er søsken. De har samme mor og far, men er genetisk ulike slik som vanlige søsken hos oss mennesker er. Det blir produsert ca. 30.000 frø hvert år.
Episode 2: Fra potetfrø til potetknoll
Potetfrø er ganske "tunge", en stor fordel når Graminor skal vaske ut frøene fra frøeplene. Hver år sår Graminor ut ca. 26.000 frø fra de 100 ulike kryssingene de gjør. Knollene fra et frø kan bli til en ny sort. Det er mye som skal klaffe for at en ny sort faktisk kommer på markedet. Oftest tar det 10-15 år fra en sort har blitt krysset til den eventuelt kommer på markedet.
Episode 3: Setting av poteter
Etter setting vokser potetplantene fram til blomstring. Etter blomstring går potetplantene inn i en fase der knollene fortsatt vokser i størrelse. Etter hvert går plantene inn i en modningsfase der knollene blir skallfaste og klar for lagring gjennom vinteren. Sortenes tidlighet bedømmes etter gulfargen på riset. Jo tidligere riset (potetplanta) blir gul jo tidligere er knollene høsteklare.
Episode 4: Innhøsting og utvelgelse av de beste sortene
Denne episoden viser risknusing, innhøsting og utvelgelse av de beste sortene. Knusing av riset er med og stoppe knollveksten og gjør at knollene blir modne før høsting. De nye sortene blir valgt ut etter utseende, og må ha pent skall og jevn knollstørrelse for å bli med i videre vurderinger og testing.
Episode 5: Sjukdomstesting
Det er viktig at nye potetsorter er sterke mot sjukdom. Før en ny potetsort blir godkjent må den ha en del resistensegenskaper, det vil si at skal være sterke mot sjukdom. De potetsortene som er svake mot sjukdommer blir valgt bort. Svake potetsorter gir dårlig utbytte både for potetprodusenter, fabrikker og pakkerier og matsvinnet blir større. Derfor er det viktig at potetene er sterke mot en del sjukdommer. Nye sorter i foredlingsprogrammet hos Graminor blir blant annet testet for tørråte, fomaråte og fusariumråte.
Episode 6: Hva egner de ulike potetsortene til
Ulike potetsorter egner seg til ulik bruk. Noen er best til pommes frites og noen er best til matpotet og koking. Noen er det vi kaller fastkokende (koker ikke i stykker), mens andre er melne. De melne potetene koker gjerne lett i stykker, men noen forbrukere foretrekker melne poteter. Trenden de siste årene har vært at matpotetforbruket i Norge går mot mer kokefaste potetsorter.
Noen potetsorter egner seg godt til potetchips eller til pommes frites. Hvis chipsen eller pommes frites-stavene blir brune i stekeprosessen er de uegnet til disse produktene.
For matpotetsortene er det viktig at de har gode kokeegenskaper, at de har en tiltalende smak og har fin konsistens. Kokte poteter må også kunne holde seg pene etter koking. Dette er særlig viktig for poteter som blir skrelt og brukt i storkjøkken. Det er viktig at potetene er holdbare. Da blir det mindre kasting og mindre matsvinn.
