Sølvskurv – biologi og bekjempelse

Sølvskurv (Helminthosporium solani) er en soppsykdom som påvirker skallet på poteten. Sølvskurv er et viktig kvalitetsproblem på potet, primært knyttet til skjemmende utseende og kvalitetsfeil i skallet. Symptomer opptrer som runde, nekrotiske, brune til sølvfargede flekker i skalloverflaten. I senere stadier av angrepet kan flekkene flyte sammen. Befengte knoller er utsatt for økt vanntap. Sterke angrep kan gi betydelig skade ved skrumping og vekttap under lagring. Sølvskurv opptrer ofte sammen med Svartprikk, som vi vil skrive om i egen artikkel.

Sølvskurv er en lagersykdom. Symptomer opptrer sjelden ved opptak og kan utvikles raskt på lager (særlig fra mars og utover). Potet er eneste vertsplante til soppen, men den kan også overleve som saprofytt på dødt organisk materiale. Infeksjon foregår både i felt og på lager. Settepotet er viktigste smittekilde. I tillegg forekommer luftboren smitte under sortering og lagring. Flere faktorer påvirker smitte og infeksjon av soppen. Sølvskurvsoppen trenger inn i skallet fra begynnende knollmodning. Modne knoller er utsatt for sterke angrep, hvor sen innhøsting vil øke infeksjonsfaren. Det er større risiko for smitte i lette jordarter og under tørre forhold gjennom vekstperioden. Svært fuktig jord ved høsting vil også fremme angrep. Sølvskurv utvikles raskt ved litt for høye temperaturer og kondens under lagring og sortering.

Viktige tiltak er bruk av friskt settemateriale og et godt vekstskifte. Unngå å vente for lenge mellom vekstavslutning og opptak. Rask opptørking umiddelbart etter opptak og gode lagerforhold er viktig for å redusere utvikling, spredning og nysmitte av sølvskurv som har blitt med inn på lageret. Sikre god sårheling og rask nedkjøling. Potet bør lagres tørt ved stabilt lave temperaturer (4°C), for å unngå kondens. Behandling av settepotet med beisemidler Maxim eller Diabolo kan gjøres ved innlagring og med Maxim eller Serenade før/ved setting. Vær nøye med opptørking etter beising ved innlagring.