F. sambucinum heiter i eldre litteratur F. sulphureum, mens det ofte står Fusarium solani var. coeruleum som navn på den første varianten. Begge soppene er mest vanlig i Europa og Nord-Amerika. Fusariumråte kan bli observert ved opptaking, men blir som regel først synlig etter noen uker på lager.

Både jordsmitte og smitte med settepotet er årsak til angrepet. Fusarium er i hovedsak en sårparasitt, og trenger som regel inn i poteten gjennom en mekanisk skade ved opptak, sortering eller anna ugunstig handtering av poteten. Fusarium kan også angripe gjennom skader på grunn av andre sjukdommer. Fusarium kan overleve i dårlig reingjorte lager og på teknisk utstyr. Gode rutiner for vask og hygiene er derfor viktige tiltak, som reduserer risikoen for sterke angrep.

Symptom på knoll

Symptomene er innsunkne flekker, som etter hvert utvikler konsentriske ringer i skallet. Ringene blir utvikla som en følge av uttørking. Før eller seinere kommer soppens sporehoper fram på overflata. Fargen på råten varierer fra lys gulbrun til mørkebrun. Det er ikke skarpt avgrensa skille mellom råten og friskt vev, hverken inni eller utenpå knollen.

Fusarium potet bg2351
Fusariumråte inni og utenpå knollen. Foto: Borghild Glorvigen
Fusarium potet bg2350
Fusariumråte inni og utenpå knollen. Foto: Borghild Glorvigen

På grunn av tapet av vatten, blir det etter ei tid utvikla et hulrom under infeksjonsstedet. I hulrommet blir veggene etter hver dekt med mycel. Fusariumråten begynner som regel i en skade i skallet og utvikler seg derfra i v-form mot sentrum. Etter hvert vokser den gjennom heile knollen, som kan bli hard og mumifisert.

På lager kan soppen bli spredd med konidiene eller ved at soppen vokser fra knoll til knoll. Dersom sjukdommen får utvikle seg under fuktige forhold, er det også lett å få inn blautråtesmitte. Da vil råtninga virkelig skyte fart.

Tørr råte på grunn av fusarium, er som regel ikke like tørr som når Fomaråte er den skyldige.

Kontrolltiltak

  • God gårdshygiene, med reinhold, vask og desinfeksjon av lager, kasser og utstyr.
  • Opptak innen 3-4 veker etter nedsviing og ved en jordtemperatur som gir minst mulig risiko for mekaniske skader. Dvs. helst jordtemperatur over 8 °C.
  • Still inn alt utstyr godt og unngå mekaniske skader.
  • Fjern råtten potet ved opptak.
  • Rask opptørking og god sårheling er viktig for å redusere risiko for fusariumråte.
  • For settepotet har beising med Maxim ved innlagring god effekt. Det er også bra effekt av Diabolo.
  • Resistens. Velg sorter med best mulig resistens.

Litteratur:

Potato biology and Biotechnology, advances and Perspectives. D. Vreugdenhil et al. Elsevier, 2007.

A practical guide to diseases, pests and disorders of the potato, Arvalis-institut du vegetal, Paris 2011.