Hvordan håndtere ei framtid med færre tilgjengelige tørråtemidler?

Det norske regelverket bygger på reglene i EU. Her strammer det seg til, og Norge følger med. Det norske markedet er lite, og dermed ikke så interessant økonomisk for de store aktørene innen plantevern.

Regelverket for godkjenning av plantevernmidler er strengt, og det skal og bør det være. Ny viten om hvordan kjemikalier og deres nedbrytingsstoffer (metabolitter) påvirker mennesker, dyr, jord og vann gjør at vi får færre og færre midler tilgjengelig for å kontrollere skadegjørere.

Siden juli 2018 har EU gjort en revurdering av 142 aktive stoffer. Bare 33 av dem er godkjent for videre bruk. Med færre og færre midler tilgjengelig blir det et voldsomt resistenspress på de som er igjen på markedet. For potetnæringa er et viktig spørsmål: hvordan møter vi ei ny tid med færre tørråtemidler?

Hva har vi i verktøykassa mot tørråte?

Så langt har ingen biologiske produkter vist seg å kunne kontrollere tørråte. I 2025 har vi 8 tørråtepreparater tilgjengelig (- 7 på ordinær godkjenning og 1 på midlertidig tillatelse). I disse preparatene er det 7 virksomme stoffer fordelt på 5 grupperinger for virkemåter.

Tørråtemidler med forebyggende effekt i 2025:

• Evagio Forte (amisulbrom + mandipropamid)
• Ranman Top (cyazofamid)
• Revus (mandipropamid)
• Shirlan (fluazinam)
• Zorvec Entecta (amisulbrom + oksatiapiprolin)

Tørråtemidler med kurativ effekt:

• Cymbal (cymoxanil)
• Proxanil (cymoxanil + propamokarb)
• Sporax (propamokarb)

Virksomme stoffer i tørråtemidler som skal opp til vurdering i EU i løpet av 1-2 år er amisulbrom (finnes i Evagio Forte og Zorvec Entecta), cymoxanil (Cymbal), cyazofamid (Ranman), mandipropamid (Revus), oksatiapiprolin (et av stoffene i Zorvec Entecta) og propamokarb (finnes i Proxanil og i Sporax).

Hvilke konklusjoner det blir i EU vet vi ikke, men vedtakene som kommer kan få enorm innvirkning på tørråtebekjempelsen og dermed potetproduksjonen i hele Europa.

Sortsresistens: Potetsortens gener er en del av løsningen

Når vi snakker om tørråte og resistens er det to ulike ting vi må skille mellom. Sortsresistens må ikke forveksles med det vi kaller tørråteresistens. Tørråteresistens er når tørråtesoppen utvikler resistens mot et virksomt stoff i et tørråtemiddel. Det er dette som har skjedd i enkelte genotyper, f.eks. EU43_A1. Gjentatte sprøytinger med Revus har gjort at tørråte som tåler Revus har fått utvikle seg, og har dermed fått overtaket i åkeren. Tørråtemidler med annen virkemåte vil fortsatt ha effekt. Ved å veksle mellom preparater og blande soppmidler med ulike virkemåter kan vi så godt som unngå utvikling av tørråteresistens i åkeren.

Sortsresistens er det vi snakker om når en potetsort har resistensgener mot en skadegjører. F.eks. har vi potetsorter som er resistente mot PCN (potetcystenematoder). Nematodene angriper fortsatt potetplanta, men plantenes eget forsvar står imot, og blir mindre påvirket av nematodene enn hva en mottakelig sort blir.

Jo flere resistensgener som er i en potetsort mot en sjukdom, jo større er sortens motstand mot et angrep. Vi deler resistens mot tørråte i motstand mot tørråte på riset og på knollene. Sorter som vi dyrker i Norge i dag er generelt ganske svake mot tørråte, med noen få unntak (NIBIO BOK 11(3) 2025). Noen sorter er lovende når vi starter å dyrke dem, men ser etter få år ut til å «miste» resistensen sin. De blir rett og slett svakere. En slik sort er Kuras, som ligger høyt på skalaen over tørråteresistens, men som faller gjennom i vanskelige tørråteår.

For å få fram nye potetsorter som er sterke mot tørråte er det viktig med flere resistensgener. Sorter med bare et resistensgen gjør tørråtebekjempelsen enklere i en periode, men mister sannsynligvis i løpet av få år sin motstand mot tørråte. Hvorfor? Fordi tørråtesoppen utvikler seg og overvinner resistensgenet i sorten. Sorter med to resistensgen er sterkere, og det er mindre sannsynlig at tørråtesoppen klarer å overvinne resistensen. Klarer vi å foredle fram sorter med tre eller flere resistensgener mot samme skadegjører blir det enda vanskeligere for tørråtesoppen.

Hvor lenge er det til vi kan regne med å ha potetsorter med flere resistensgen for dyrking i Norge? Det må vi komme tilbake til. Graminor har kommet langt i sin kartlegging av hvilke og hvor mange resistensgener (mot bl.a. tørråte) det er i potetsorter. De gjør dette ved hjelp av en teknikk som heter Marker-Assisted Selection (MAS)*. Hittil har Graminor utviklet markører for tørråte, PVY og PCN. Bruk av denne metodikken gjør at foredlingsarbeidet går raskere. Vi får helt sikkert høre mer fra Graminor om dette.

* MAS er en prosess der en indirekte selekterer for en ønsket egenskap ved hjelp av markør for egenskapen (utseende, eller genetisk variasjon) heller enn å se på egenskapen i seg selv.

Betydningen av vekstskifte

Jordsmitte er alltid en utfordring, og det kan være et økende problem at vi har smitte fra kjønna hvilesporer, såkalte oosporer. De kan overleve i jorda i flere år, og kan spire allerede tidlig i sesongen hvis forholdene ligger til rette for det. Nyspirte potetplanter er mer mottakelige for tørråte enn større planter.

Ved potetdyrking er det flere sjukdommer som blir oppformert i jorda, blant annet svartprikk, svartskurv, vorteskurv, m.fl. Jo dårligere vekstskifte, jo større er risikoen for sjukdomssmitte i jorda. Vekstskifte er veldig viktig for å redusere jordsmitten og for å begrense økningen av mange sjukdommer. Dette er godt dokumentert gjennom forskning i Norge og i mange andre land.

I Danmark ble det rundt årtusenskiftet utført forsøk for nettopp å undersøke hvilken betydning vekstskifte hadde på tørråtesoppen. Resultatene viste at et vekstskifte på mer enn tre år reduserer faren for jordsmitte og dermed også tørråte på potetplantene, se figuren nedenfor.

Hvilke tiltak kan du som produsent gjøre?

Prinsippet for tørråtekontroll er å holde smittepresset nede. Et jorde med tørråte inneholder 400 milliarder tørråtesporer (opp til 4x10¹¹sporer/daa = 400.000.000.000!), et ubegripelig høyt tall.

Klarer du å redusere sannsynligheten for angrep blir det færre sporer i lufta og dermed mindre tørråtepress. Det er en del tiltak en selv kan gjøre som potetprodusent:

• Vurder lengre vekstskifte. Det kan bedre kvaliteten generelt, og faren for jordsmitte går ned.
• Følge godt med på jorder med dårlig vekstskifte. Der kan det oppstå jordsmitte, og det er viktig å være tidlig ut med bekjempelse.
• Bekjemp ugraspotet i andre kulturer (eller det som spirer etter innhøsting).
• Sørg for at poteter i avfallshauger/kompost ikke spirer!
• Start tidlig nok med sprøytinga, og tilpass intervallene til vær og smittepress. Følg med på VIPS.
• Vær pådriver for å dyrke sorter med høyere grad av resistens.
• Får du tørråte i åkeren din? – Vær nøye med å få kontroll på den.
• Effektiv risdreping. Unngå gjenvekst.

Kilder

AKV Langholt, 2002: Sammenhæng mellem antal marker med skimmel og udbredelsen af skimmel i danmark som følge af år mellem kartofler i 186 marker i 1999-2001.

Alsheik, Muath, 2025: Innlegg på åpen potetdag på Graminor 20/8/2025.

Bødker Lars, 2025: IPM/ICM i poteter? Vi er her for å gjøre bonden bedre – men hvordan? (Foredrag for NLR-rådgivere 11/8/2025).