I områder med store flater og god avstand til større ansamlinger av overflatevann vil grunnvannstanden være lav i perioder og i stor grad være styrt av nedbørsmengden. Her kan grunnvannsnivået reguleres med dreneringstiltak. Terrengform med markerte forsenkninger, områder med organisk jord inne på arealene og arealer med stort vannpress fra naboarealer gir utfordringer i perioder med mye nedbør. Arealer som ligger lavt i forhold til grunnvannsnivået eller som er flomutsatt er det lite å gjøre med. God drenering fører til større avlinger og mindre fare for råte.
Normal drenering
Bruk av større maskiner fører til mer jordpakking og dårligere infiltrasjonsevne i jorda. Kombinert med økt nedbørintensitet kan dette utløse behov for drenering på tidligere selvdrenerende jord. På de beste arealene legges drensgrøfter med avstand og dybde tilpasset jordsmonnet. Det er viktig å bruke godkjent filtermateriale og ikke spare på dette. Unngå å pakke drensrørene inn i fiberduk uansett jordsmonn og vær forsiktig med bruk av ferdigsydd filter der siltinnholdet i jorda er høyt. Her hersker det stor faglig uenighet, men jeg velger å være forsiktig med å anbefale annet enn rør med kokosfilter der siltinnholdet i jorda er høyt, på grunn av faren for tetting av porene i filteret.
For å sikre mulighet for spyling må drensrørene ende ut i åpen kanal eller kummer det kan spyles fra. Kumlokk kan legges under pløyedyp og kummene kan plassers på linje for å redusere driftsulemper. Grøftene bør spyles før kumlokk legges på, for å få ut finstoff som er kommet inn i rørene ved legging. Alle grøftutløp legges med 6 m rør uten slisser og merkes slik at det er enkelt å finne dem.
Områder med felter eller flekker med organisk jord
Selv i områder med selvdrenerende jord kan man treffe på felter med organisk jord («sorte hull»). Det skyldes ofte tette lag med jernutfelling eller forsenkninger der det har dannet seg tette sjikt før arealene ble oppdyrket. Slike felter i potetåkeren utgjør et problem ved jordarbeiding, setting og opptak. I tillegg øker faren for sykdom og råte. Her vil omgraving eller fjerning av organisk materiale og tilførsel av mineraljord være et godt alternativ. Det er viktig å etablere et sjikt med mineraljord med tykkelse på minimum 80 cm over laget med torv. Dersom jordsmonnet forstyrres til under grøftedybde bør man vente med å legge drensrør til jorda har fått satt seg,
Bølgelandskap der vann samler seg i forsenkninger
Vann følger minste motstands vei og samles gjerne der det alltid har gjort. Der det er klart definerte forsenkninger i terrenget og man årlig opplever problemer med ansamling av vann anbefales tiltak for å lette infiltrasjon til drensgrøft. Dette kan gjøres i større naturlige forsenkninger eller ved å forme undergrunn til markerte forsenkninger. Det er viktig at matjordlaget legges til side og tilbakeføres ved bruk av gravemaskin. Når terrenget er ferdig formet legges drensrør i bunnen av forsenkningen(e) og en fyller opp med singel helt til overflata. Det skal ikke legges matjord på toppen og det etableres en sone på 2 meter med grasdekke på begge sider. Denne sonen må ikke jordarbeides og man må unngå å «forurense» singelen med matjord. Arealtapet oppveies av bedre avlinger og mindre fare for råte.
Avskjæring og åpne kanaler
Bilder fra flere potetåkre tatt etter perioder med mye nedbør viser at vann blir stående i kantsoner og at det kommer inn fra høyreliggende arealer. Det er forbausende hvor lite areal som skal til utenfor et jorde før vannet derfra skaper problemer. Ei dyp avskjæringsgrøft mot høyereliggende terreng, mot nabojorde eller udyrket areal vil løse dette problemet.
En kanal med sidehelling på 1:1,2 og bunnbredde 30 cm vil ha en dagbredde på 4 m. I tillegg kommer kantsone på 2 m og restriksjon på bruk av sprøytemidler på ytterligere 1 m. Netto arealtap blir da 5 m regnet fra midten av kanalen. Den positive dreneringsvirkningen vil variere etter jordart. Vi regner med at en åpen kanal med dybde 1,0 – 1,5 m har dreneringseffekt på 10 meter eller mer avhengig av jordart og helling. Plusseffekten blir da bedre vekstforhold i ytterkant av åkeren på 5 m eller mer. Her er det snakk om å gi noe for å få noe. Man taper produksjonsareal, men vinner avlingsnivå og kvalitet i år med mye nedbør.
De håpløse arealene
I åkre der grunnvannet står høyt som følge av nærhet til vatn, bekker og elver slik at rotsonen er vassmettet i lengre perioder, er det ikke mulig å påvirke grunnvannsnivået uten store og kostbare tiltak. Økende nedbørintensitet og restriksjoner mot tiltak i og nær større vassdrag gjør at alternativet blir flytting til høyereliggende områder. Unntaket er lavereliggende arealer. Her kan man heve terrenget dersom man får tilgang på god mineraljord fra tomter eller anleggsområder. Ellers er alternativet mer fokus på samarbeid mellom gårdbrukere slik at potetdyrkere får tilgang på de beste arealene. Et vekstskifte vil tjene alle parter.
