Mer rust og grønt enn normalt
Starten på vekstsesongen i Sør-Norge kan oppsummeres med; tidlig vår, kald mai og lang oppspiringstid for potetene. Likevel var lykken nesten fullkommen da det endelig falt noe nedbør de første dagene i juni. Innledningen på vekstsesongen var som helhet tørr, med tidlig behov for vanning på lettere jordarter. Juli måned startet med påfyll av ny nedbør før sommeren gikk over i en periode med varmt til ekstremt varmt vær. Denne perioden varte med noen få dagers unntak helt fram til innhøstingen startet med påfyll av nedbør, men fortsatt høy dagtemperatur. Etter hvert ble det så hyppig med nedbør at det var vanskelig å finne dager egnet til å svi ris for vekstavslutning. Ut fra tidligere erfaring er været og vekstforhold denne sommeren «oppskrift» på potetåker med ujevn vekst, sein knollvekst, mye bladflekker og mer rust i knollene enn normalt i flere sorter. Etter hvert ser vi også mye grønt i mange partier. Det kan ha flere årsaker, men store nedbørmengder på åker ubeskyttet av ris kan være en medvirkende årsak til lyseksponering av knollene. Avlingsnivået er varierende, men beskrives av mange som normalt og av flere som normalt pluss. Størrelsen er varierende avhengig av knollansett, og om det ble gjort tiltak for å holde veksten i gang i siste del av knollvekstfasen. Tørrstoffet ser ut til å være noe lavere enn normalt, og tørrstoffet ser ut til å ha falt med økt knollvekst etter nedbør. Det er også mer stengelråte enn normalt og partier som er avvist pga. råte.
Svartskurv og frittlevende nematoder
Kald jord fra våren, uttørking av drillen og lang oppspiringstid, gir økt risiko for etablering av svartskurv. Teorien viste seg å stemme denne våren da det i flere åkrer ble registrert betydelige angrep av svartskurv ved oppspiring av potetene. Svartskurven hadde etablert seg til tross for at settepotetene var beiset som anbefalt. Spørsmålet meldte seg umiddelbart; var det andre medvirkende årsaker til skade på røtter, stoloner og stengler. Svaret er ja, og det er bekreftet ved analyse av jordprøver hvor 3 ulike grupper frittlevende nematoder ble påvist. Pratylenchus penetrans er den av de frittlevende nematodene som anses å kunne forårsake de største skadene i form av tapt avling og skurv-aktige lesjoner på knollene. I prøven som ble levert Planteklinikken ble det slått fast at mengden av rotsårnematoder, mest sannsynlig Pratylenchus penetrans, var sannsynlig årsak til skaden. De visuelle symptomene på røttene er nok her litt som høna og egget. Antagelsen er at nematodens boring i plantevevet også la til rette for angrep av svartskurv slik at det her er snakk om et både og.
Link mellom nematoder, bladflekker og riskollaps?
Tidlig riskollaps, spesielt i sorten Lady Claire, er undersøkt i et prosjekt som Maarud AS har utført i samarbeid med Orkla, NLR og NIBIO. Det er vist at årsakene til tidlig riskollaps trolig er komplekse, men uten at det er mulig å trekke entydige konklusjoner. Det er derfor heller ikke mulig å slå fast at det vi kaller tidlig riskollaps i Norge er det samme som «Potato Early Dying (PED)» kjent fra Nord-Amerika, Europa og ikke minst fra Danmark. Tidlig risdød er viet mye oppmerksomhet fordi det kan føre til 10 - 50 % redusert avling, men også redusert innhold av stivelse i potetene. Forskning fra ulike deler av verden slår fast at forekomsten av den jordbårne soppen Verticillium dahliae (kransskimmel) er en av hovedkildene til tidlig risdød i poteter. Samtidig pekes det på at frittlevende nematoder, og ev samspill mellom Verticillum og soppen svartprikk (Colletotrichum coccodes) også spiller en rolle. Det er også nevnt at forekomst av bløtråtebakterier og eventuell næringsmangel kan ha betydning.
I et nylig publisert doktorgrads-arbeide i Danmark har Julie Pedersen sett på om det er sammenheng mellom vekstskifte, forekomst av Verticillium i jord og utvikling av Verticillium sopp i riset. Hun har også sett på forekomsten av svartprikk og samspillet mellom begge sopper. Hun har også sett på om det er andre faktorer knyttet til jordhelse som kan redusere skaden av Verticillium.
Nematoder og rust
Trichodorus og Paratrichodorus er kjent som henholdsvis stunt- og stubbrotnematoder. I jordprøven hvor det ble påvist rotsårnematoden P. penetrans ble det også påvist Trichodorus og Paratrichodorus. Det som kjennetegner disse nematodene er at de kan spre Rattel-virus som igjen kan forårsake rust i knollene. Rattel-viruset kan infisere et stort antall kulturplanter og ugras. Når nematodene suger på røttene til virusinfiserte planter blir de bærere av viruset. Denne sesongen er det påvist rust i flere sorter som skyldes Rattel-virus (TRV). Minst ett parti er avvist med opp mot 30 vektprosent rust. Rust i knollen kan også skyldes MopTop-virus, eller ha fysiologiske årsaker som følge av ujevn vekst og/eller lavt kalsium-opptak. Rust-symptomene kan utvikles etter høsting og i verste fall gi mer symptomer etter noen tids lagring!
Mulige tiltak?
Vi er kommet i en situasjon hvor begrenset tilgang på egnet jord for potetdyrking er en realitet i mange områder. Det fører i mange tilfeller til ensidig vekstskifte og korte intervall mellom potetårene. Sett på bakgrunn av erfaringer denne sesongen må vi i større grad sette fokus på hvordan vi kan tyne de frittlevende nematodene, svartskurven og de andre jordbårne soppene som har betydelig skadepotensiale i potet. Vi har fortsatt stor effekt av å beise mot svartskurv, men det er sannsynligvis ikke godt nok der det er betydelig jordsmitte. Det er heller ikke uvesentlig hvilke vekster vi dyrker i omløpet og året før potet. Det er påvist at antall potetfrie år har effekt både i forhold til mengden jordsmitte og graden av angrep. Dette gjelder både svartskurv, svartprikk og Verticillium.
Løsningen ligger mest sannsynlig i jorda. Vi må lære å kjenne mekanismene, og spille med og mot utfordrerne som brikkene i et sjakkspill. De danske studiene har også sett om mikrolivet i jorda påvirker «tidlig risdød» på noen måte. Dette er studert både i felt og i veksthusforsøk. Her er det påvist at forekomst av såkalte arbuskulære mykorrhizasopper kan redusere angrepsgraden av Verticillium. Det er ellers også kjent fra andre danske forsøk at dyrking av fangvekster, som oljereddik året før potet, kan redusere mengden frittlevende nematoder. Dette muliggjøres ved å så oljereddik etter tidlig bygg. Det er påvist ulik effekt av ulike sorter oljereddik, såmengder og blandinger.
Prøver og analyser av jord og poteter er samlet og vurdert sammen med Theresa Weigl som er fagsjef potet ved Findus Norge i Tønsberg.
