Settepoteter som har mye virus gir dårlig avling, både når det gjelder mengde og ikke minst i form av redusert kvalitet. Observasjoner i felt tyder også på at potetplanter med virus er mindre motstandsdyktige mot andre sjukdommer som f.eks svartskurv.
Ulike bladlusarter varierer i evne til å overføre virus. Ferskenbladlus er en versting, men den er det heldigvis ikke mange av på friland i Norge. Andre bladlus som f.eks havrebladlus er ikke effektive virusspredere, men i store nok mengder kan de likevel utgjøre en fare. Vi har ingen fast overvåkning av bladlus i potet i Norge, men i tidligere forskningsprosjekt har vi sett at det er stor variasjon i antall og hvilke bladlusarter man finner rundt i landet. I et nytt NIBIO/NLR- prosjektet ledet av Jaroslaw Grodek samles det inn ukentlige insektsprøver i Grimstad og Solør gjennom vekstsesongen i år og de to kommende årene.
Det er nyttig å vite at virusene PVY og PVA overføres på såkalt «ikke-persistent» måte. Det betyr at virusene sitter kun kort tid på bladlusens snabel når en bladlus stikker i en smitta plante. Bladlusa blir smitteførende umiddelbart, men det er bare snakk om noen timer før snabelen er fri for virus. Bladlus er ikke spesielt gode flyvere, så dette betyr at fysisk avstand mellom åkre med smitte og åkre med friske settepoteter kan redusere faren for smittespredning.
Kjemisk bekjemping av bladlus for å redusere virusoverføring
Siden vi har god effekt av pyretroider (Mavrik/Evure Neo, Decis, Karate) mot bladlus i andre kulturer, er det nærliggende å tro at de også vil være et godt tiltak i potet. Det viser seg å være en sannhet med modifikasjoner. Pyretroidene har kontaktvirkning og virker ved å overstimulere nervene, noe som fører til at bladlusa i en kort periode blir hyperaktiv før den dør. I denne fasen kan den stikke mer, og med det øke risikoen for å spre virus fra sjuke til friske planter.
Teppeki er et systemisk insektmiddel med annen virkemåte. Bladlusa stanser næringsopptaket og får forstyrret nerve- og balansefunksjoner. I forsøk har Teppeki vist seg å kunne redusere virusandel i knoller betraktelig sammenlignet med ubehandlet. Kombinasjonen med Teppeki og mineralolje Fibro ga lavest virusforekomst i samtlige forsøksfelter i prosjektet NIBIO og NLR gjennomførte i perioden 2016-2018. Fibro danner en film på bladene som gir tilleggseffekt utover det Teppeki gir alene.
Det er ingen dokumenterte studier fra Norge eller våre naboland som undersøker Mospilan eller andre neonikotinoider mot bladlus og virusoverføring i potet. Internasjonal forskning (f.eks. amerikansk) viser at imidakloprid kan redusere virusoverføring, mens bruk av neonikotinoider generelt bare har kjent biologisk effekt mot bladlus. Men vi mangler konkrete nordiske forsøk på virusoverføring.
Enn så lenge er derfor kombinasjonen Teppeki og Fibro det sikreste tiltaket vi kan anbefale i oppformering av settepoteter. Se detaljer i plantevernplanen for doser og priser.
Sist, men ikke minst minner vi om at ikke-kjemiske tiltak også er viktig for å motvirke virus i settepotetene. Dansk rådgiving fokuserer mer på disse tiltakene enn på kjemisk behandling:
- Bruk mest mulig virusfritt settemateriale ved oppformering (shit in = shit out)
- Dyrk settepoteter isolert fra andre poteter med stort smittetrykk (avstand hjelper)
- Luking av virussjuke planter så snart de viser symptom (lettere sagt enn gjort i noen sorter)
- Varmebehandling/lysgroing for å få tidlig vekstavslutning (eldre planter er mindre utsatt for virus enn unge = aldersresistens)
- Tidlig og effektiv nedvisning av riset. Hindre gjenvekst, den er ekstra utsatt for innsmitting av virus.
