På enkelte settere kan avstanden kun justeres samlet for alle setteorgan, mens andre settere kan regulere avstanden individuelt for hvert setteorgan. Problemstillingen blir da hvordan utnytte dette for å få jevn kvalitet og maksimal avling ut fra hele skiftet. Dette var noe av det vi forsøkte å lære mer om i et prosjekt i Solør i fjor.
Formålet med å variere setteavstanden er å få økt avling innenfor den salgbare fraksjonen. Hypotesen er at setteavstanden burde økes på de dårlige områdene slik at knollene får riktig størrelse og det blir mindre understørrelser, mens den kan reduseres på de gode områdene der avlingspotensialet er større og flere poteter kan oppnå salgbar størrelse og færre går i overstørrelse.
Hva justerer vi setteavstanden etter?
Den vanlige fremgangsmåten for å bestemme setteavstand er å ta hensyn til radavstand, sortens ansett, ønsket knollstørrelse av varemottaker og settepotetstørrelsen. Innenfor et skifte kan det være store variasjoner i jorda. Hvordan kan disse variasjonene kartlegges, og hvilke faktorer burde ligge til grunn for å variere setteavstanden?
Å justere setteavstand etter lysforhold har definitivt effekt. Ved blindsetting av kjøregater til åkersprøyte er det effekt av å sette tettere i naboradene slik at den økte lysinnstrålingen utnyttes. Lignende kan det tenkes at det er noe å hente på å justere etter solinnstråling på skifte ut ifra topografi og kantvegetasjon, men effekten er trolig begrenset og det er bedre økonomi i å rydde åkerkanten.
Jordanalysene kan gi informasjon om jordart, moldinnhold og næringsstoffer. Dette er nyttig informasjon, men ofte er ikke prøvene tatt tett nok til at de uten videre kan nyttes til å vurdere setteavstanden. Det beste er å kombinere jordanalyseresultatene med andre kilder, slik at skillene mellom områder blir riktig plassert og ikke valgt ut ifra avstand mellom jordprøvepunktene. På flyfoto eller dronefoto fra våren er ofte skillet mellom ulike jordarter synlig på grunn av ulik opptørking. Sammen med fritt tilgjengelig høydedata kan dette brukes til å identifisere dråg og kuler. I drågene er det ofte mer næringsrik jord, mens det på kulene kan være skrinnere, tørkeutsatt jord, med lavere avlingspotensial. I utenlandske forsøk har de sett effekt av å variere setteavstand ut ifra kartlegging med jordscanner og etter leirinnhold. Dette kan og være en mulighet i Norge, men kartleggingen av leirinnhold i Norge er grovere og gjort på skjønn ved jordanalyse eller jordsmonnskartlegginga. Til sammenligning har de f.eks. i Sverige en modell som kombinerer geologiske data om jordart, gammastrålingsdata fra fly, høydedata og referanseprøver. Uansett hvilken metode som benyttes må det alltid være mulighet å tilpasse den etter bondens egne erfaringer og meninger. Det er ingen som kjenner jorda bedre enn brukeren selv. Har du utstyr med muligheten og ønsker hjelp til å lage tildelingsfiler kan du ta kontakt med lokal rådgiver.
Ikke utslag i forsøk
I prosjektet ble det utført feltforsøk på to skifter. Tre områder i hver åker kategorisert som lett, middels og tyngre jordforhold. Innenfor hvert av områdene ble tre setteavstander med sorten ‘Asterix’ prøvd i to gjentak. Forsøkene viste ingen sikker forskjell i salgbar avling mellom setteavstandene i 2023. Potetplanta kompenserte godt for setteavstanden ved at knollansettet var større ved stor setteavstand.
Prosjektet fikk støtte av regionale utviklingsmidler i Innlandet fylkeskommune.
