Dyrking av potet og grønnsaker helt uten jordarbeiding, synes foreløpig uaktuelt. Potet i drill bidrar bl.a. til at potetavlinga får jamnest mulig størrelse og modningsgrad.
I det europeiske samarbeidsprosjektet DisCoverCrop, der Tyskland, Nederland, Sverige og Estland deltar, gjennomfører Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) feltforsøk med dyrking av fangvekster etter potethøsting i Møre og Romsdal.
Nammo på Raufoss har fått 30 millioner kroner fra ESA for å utvikle en miljøvennlig rakettmotor. Drivstoffet skal inneholde potetsprit fra Hoff på Gjøvik
SEGES Innovation arrangerer hvert år i desember en workshop der blant annet resultater fra potetforsøk i regi av Seges og potetbransjen blir presentert. I tillegg deltar noen aktører fra nabolandene år om annet, med nyheter innen forskning og utvikling.
Lagertellingene per 1. januar 2026 viser at tilgangen på poteter er god, både for konsum og industri. Samlet sett er lagerbeholdningen av potet i Norge ca. 12 % høyere enn på samme tid i fjor.
Potet- og grønnsaksdyrking er blant de mest erosjonsutsatte produksjonene i norsk jordbruk. Mye gjødsel og intensiv jordarbeiding gjør at fosfor og jordpartikler lett renner ut i bekker og innsjøer. Dette fører til algeoppblomstring og oksygenmangel i vannet.
NoBlight-prosjektet, leia av NIBIO, har som mål å auka kunnskapen kring tørrote og tørrflekksjuke, slik at vi kan utvikla nye verktøy og strategiar for nedkjemping, og dermed redusera bruken av sprøytemiddel. Eit av delmåla i prosjektet er å kartlegga tørrote-populasjonar i Noreg og undersøkja den genetiske variasjonen innan populasjonane.
Etter mange år med stadig fallende potetareal ser det ut som trenden har snudd og at norsk potetproduksjon øker. Fra et bunnivå på ca. 115 000 daa i 2023 har arealene økt med nesten 8 000 daa. Oppdaterte lagertall per 1. november bekrefter at tonnasjen er høyere enn foregående år. Dette til tross for en utfordrende sesong og ganske lave avlingsforventninger da prøvegravinger ble utført i september.