Redusert jordarbeiding til potet

Vi snakker nok først og fremst om redusert jordarbeiding til potet – eller plogfri. No-Till - ingen jordarbeiding - ville sannsynligvis krevd helt andre maskinlinjer, tidligere sorter osv. Erstattes plogen med flere gangers harvinger eller fresing er vi nok like langt på mange jordhelsefaktorer.

Norske forsøk

Forsøk med redusert jordarbeiding ved Kise forskningsstasjon (Ringsaker, Hedmark), gav avlingsøking i tørre år, og avlingsnedgang i fuktige år, både i korn og potet.

På Kise ble det på 80-tallet utført forsøk med direktesetting av potet på steinrik morene. Vanlig tradisjonell jordarbeiding (pløying, slodding, harving) ble sammenligna med kun harving.

Ett felt ble lagt på areal som ikke hadde vært pløyd på 13 år, og det andre var det pløyefritt kun i forsøksåret. Upløyd jord er kaldere, våtere, tettere, hadde mer mold i øvre sjikt, samt mer meitemark. Dette resulterte i forsinket vekst og modning på jord som var upløyd i en lengre periode. Det ble færre, men større knoller. Konklusjonen i forsøket var derfor at direkte setting kunne fungere på de ikke alt for sene sortene i dette området. Forsøkene sier ikke noe om skader på skall pga stein, men sannsynligvis var krav til utsjående på skallet mindre strengt da enn i dag.

Ta vare på molda

Det er flere grunner til at vi bør redusere på jordarbeidinga så ofte vi kan. Jordarbeiding som pløying og fresing krever mye energi, og diesel kostnadene blir store. Jorda får gode agronomiske fordeler – vist som god aggregatstabiltet - opp mot 6% mold. God aggregatstabilitet betyr at de fine gryna – jordaggregatene, tåler regn bedre og er mindre utsatt for erosjon. Dårlig aggregatstabilitet betyr at jordpartiklene dras fra hverandre, tetter porer, flyter utover og danner skorpe, eller eroderes vekk etter store nedbørsmengder. Utsettes jorda for intensiv jordarbeiding, knuses aggragtene fysisk, og jorda eroderes sjøl om moldinnholdet er godt.

Plogen har ubegrunnet fått skylda for at moldinnholdet reduseres. Det totale moldinnholdet reduseres ikke, men plogen fordeler molda i et større jordlag, og moldinnholdet fortynnes. Ved redusert jordarbeiding øker moldinnholdet mye i det øverste laget. Fortynninga av molda kan gi dårligere aggregatstabilitet. Pløying fører også til at jordlivet snus på huet, og sen høstpløying er spesielt uheldig for meitemarken, som kommer opp i dagen etter at den har gravd seg ned og gått i dvale.

Fresing derimot pumper luft inn i jorda og nærmest hver kubikkcentimeter jord utsettes for luft, og molda brytes ned. Mange langvarige forsøk viser at radkulturer reduserer moldinnholdet mer enn andre vekster, sannsynligvis fordi mange av dem legger igjen lite planterester. I dag er jordarbeidinga mer intensiv enn da disse forsøka starta.

Til slutt: stenstrenglegginga! Her fyres molda opp med full trekk. Hele matjorda løftes opp – utsettes for luft og mold brytes ned, i tillegg til at jordaggregatene rives fra hverandre. Stenstrenglegging er et nødvendig onde, som må utføres for at skader på skallet ikke skal føre til for stor utsortering. Potetprodusenter på Toten beregna for ca 10 år siden, at stenstrenglegginga kosta drøye 600 kr pr daa. Dieselprisene har økt mye siden da. På slik jord – etterstreb å redusere på jordarbeidinga og gjør de gode jordforbedringstiltaka i åra før og etter.

Høstpløying

Systemforsøkene på Apelsvoll, som har ligget i over 30 år, viser at vekstskiftet med høstpløying hvert år har hatt størst nedgang av mold, dårligere aggregatstablitet, mindre meitemark og dårligere jordstrukturen sammenligna med vekstskifter med eng. Forsøket viser også at tap av nitrogen er størst gjennom vinterhalvåret etter potetåret. Dette fordi jorda ligger svart gjennom vinteren. Dette betyr altså at vi kan få ei atskillig bedre jord, dersom vi reduserer på jordarbeiding om høsten, bruker planter som legger igjen mye planterester, og kanskje helst bruker fangvesker som overvintrer i de åra det er igjen veksttid etter høsting av hovedkultur.

Skadegjørere?

Med et enkelt googlesøk: «no-till potato» dukker det opp artikler og videosnutter fra inn og utland om temaet. Ingen jordarbeiding synes fortsatt vanskelig - i alle fall i stor skala - men redusert jordarbeiding er absolutt innafor.

Full kontroll på smellerlarvene er nok hakket vanskeligere. Vi vet at med redusert jordarbeiding i korn har gitt en økning av kjølmarken. De ulike smellerbillene legger egg i korn og gras, så det er en stadig fornying av bestanden. Jordfuktigheten og hvilken smellerart du har bestemmer når skaden oppstår, da de har en utviklingstid som varierer fra 2-6 år. Når de finner lite mat, begynner de å ete på potet og rotvekster. Kveke er yndlingsretten, så å holde kveka i sjakk er nok et tiltak for ikke lokke for mange svermende biller inn i åkeren.

Skurv er også noe som diskuteres. Noen opplever mer, andre mindre. Den vanligste typen flatskurv vet vi infiserer potetknollene fra spiring og ca 3 uker framover. Litt fuktig jord i denne perioden, slik at det er mindre luft i jorda, kan redusere angrepet mye. I en av artiklene nevnes det også at mer mold i jorda gjør at jorda har bedre vannhusholdning, hvilket gjør at det er mer fuktighet rundt utløperen/knollanlegget og som da reduserer infiseringa av faltskurv. Nå er det svært vanskelig å bygge mold på sand og silt, men bittelitt organisk materiale er bedre enn ingenting. Mer planterester gir mat til jordlivet, og med et aktivt jordliv er det lov å håpe på at noen holder ev skadegjørere litt i sjakk. Til slutt må vi jo ikke glømme at forekomsten av enkelte skadegjørere påvirkes av de ulike vekstforholda hvert enkelt år.

Hva med klump?

Noen argumenterer mot redusert jordarbeiding i potet fordi det blir med mye klump under opptak. Nyere opptakere kan skille ut klump bedre. Mye klump øker også sannsynligvis også forekomsten av flatskurv. Imidlertid er mye klump et resultat av dårlig jordstruktur. De tre viktigste årsakene til dårlig jordstruktur er kjøring under ulagelige forhold, antall overkjøring, samt tunge maskiner. En spade er fortsatt en spade: Ingen av delene er ukjente problemstillinger i potetdyrkinga. Spesielt i sene sorter øker sjansen for å høste under ulagelige forhold. I snitt kjøres den samme kvadratmeteren med jord over ca 8 ganger i potetdyrkinga, og det en

kjensgjerning at maskintyngden har blitt faretruende stor. Prøv derfor å etterstreb tiltak som kan bedre jordstrukturen og dermed klumpdannelse i hele vekstskiftet.

Ikke tidligere våronn

Det er viktig å være klar over at redusert jordarbeiding ikke fører til tidligere våronn – heller motsatt. De som får til redusert jordarbeiding, sier at de sår nesten samtidig som naboene som driver vanlig våronn med pløying. De som ikke har fått til redusert jordarbeiding, og gått tilbake til plogen, har ofte vært for tidlig ute og jorda har blitt dundrende hard. Jorda må være minst like lagelig før man kjører utpå uten pløying. Poteten vil jo ha varmere jord enn korn, så redusert jordarbeiding vil nok ikke påvirke settedato særlig.

Vegen videre

Nå er det nå en gang slik, at landbruket er en hel rekke av kompromiss. Det som er bra for en ting (jordhelse og redusert drivstofforbruk), slettes ikke bra for andre ting (kjølmark). Sånn er det alltid, men vi må likevel gi det en sjans. Enkelte produksjoner har krevd intensiv jordarbeiding, og det har satt sitt preg på jorda (og vassdraga). Vi må prøve å endre kurs, slik at jordas yteevne ikke reduseres for senere generasjoner.

NLR har søkt prosjekt hvor vi ønsker å anlegge storkalafelt med redusert jordarbeiding, og følge opp og intervjue dyrkere som er i gang med prøving. Som forsøkene på Kise på 80-tallet viste, er det kanskje vanskelig å vise forskjeller på kort sikt, men avling og kvalitet bør vi kunne finne ut av. Kanskje kan man finne noenlunde drivstofforbruk ved å fylle opp tanken etter hver operasjon. Vel - detaljplanene kommer vi tilbake til om prosjektene innvilges.