Insekter i potetåkeren

Potetsikader

Potetsikade - Empoasca vitis, er for de fleste en kjent skapning. Sikadene er skadelige for potetplanta både som nymfer og voksne, de sprøyter inn et toksisk stoff og suger plantesaft på undersiden av bladene. Symptomer i åkeren vises først som trekantede gule områder avgrenset av bladnervene. Videre vil bladspissen og bladkanten gulne, og bøye seg innover. Det blir ofte størst skader i tørre perioder.

Ved store angrep vil det også kunne finnes store mengder sikader i åkeren. Skadeterskelen er to voksne sikader per plante når plantene er små, dette kan man lett finne ut av med «plastposemetoden» (Folkedal & Hofsvang, 2016).

Gå en tur i åkeren, og rist litt i potetriset!

Les mer om potetsikader:

Teger

Det finnes flere arter av tege som angriper potetplanter, men det er hagetege og håret engtege som gjør mest skade i Norge. Tegene gjør skade på potetplanten ved at de lager næringsstikk og suger plantesaft, dette blir ofte synlig som litt hullete og/eller forkrøplete blader.

I likhet med sikadene skiller tegene også ut et toksisk stoff fra spyttet sitt, ved stikkpunktet på bladet. Skadeterskelen er 4-5 teger per plante under oppspiring.

Les mer om teger:

Bladlus

Mange bladlusarter kan finnes i en potetåker, noen har potet som vertplante, mens andre tilfeldigvis har havnet der i sin søken etter næring. Vi anser ikke bladlus i seg selv å gi avlingsnedgang i potet, men det alvorlige er at de overføres virus. I Norge er det først og fremst potetvirus Y og potetvirus A som er problematiske. Når knoller fra smitta potetplanter blir brukt til settepotet året etterpå får vi redusert avling og kvalitet.

Viruset overføres fra sjuke planter til friske planter ved at bladlus får viruspartikler bundet til sugesnabelen. Det er forskjell på bladlusarter når det gjelder hvor effektive de er til å overføre PVY og PVA. Ferskenbladlus er ansett for å være en versting, mens havrebladlus er mindre farlig. Til gjengjeld er det sjelden store forekomster av ferskenbladlus i norske potetåkre. Havrebladlus kan år om annet bli meget tallrike. Hvem som er verst er derfor situasjonsbetinget. Det er for tiden ingen overvåking av bladlus i potetåkre.

Sprøyting mot bladlus i settepotetåkre kan redusere overføring av virus fra sjuke til friske planter, men det er ikke et 100 % effektivt tiltak. Årsaken er at innflygende bladlus kan ha med seg smitte fra andre åkre i nærheten eller de kan rekke å overføre virus fra sjuke til friske planter innen åkeren før sprøytemidlene får tilstrekkelig virkning.

Av de godkjente midlene er det først og fremst Teppeki med tilsetting av Fibro olje som anbefales i settepotetåkre med bladlus. Mospilan kan også være aktuelt, mens pyretroidene (Karate, Decis, Mavrik /Evure Neo) er litt mer omdiskutert. Dette fordi de virker på en måte som kan gjøre bladlusa mer aktiv før den kreperer. Dermed risikerer man at innflygende bladlus rekker å spre mer virus enn der det ikke er brukt pyretroider.

Når det gjelder oppsmitting av PVY og PVA er sprøyting mot bladlus bare ett av mange tiltak som settepotetdyrkere må benytte seg av. Det aller viktigste er selvsagt å starte med nærmest mulig null virus i utgangsmaterialet. God avstand fra andre settepotetåkre er også viktig, fordi bladlusa mister smitte-evnen etterhvert. Tidlig setting spiller også inn fordi plantene er mest utsatt for innsmitting på et tidlig utviklingsstadium. Eldre planter tåler mer bladlus før knollene smittes, dette er populært kalt “alders-resistens”. God vekstavslutning og tiltak mot gjenvekst er også viktig av samme grunn.

Bladlus potet — Bladlus sprer virus. Bildet er tatt i Solør i 2022.

Virkemekanismer (MoA – Mode of Action)

Insektene har ulike levemåter som forårsaker diverse skader på potetplantene, derfor er en avhengig av ulike virkemekanismer for å god beskyttelse. Insektmidlene som er tilgjengelige i Norge i dag hører til gruppen av midler som har virkning på nervesystem og muskler hos insektene. Videre er de gruppert i underkategorier etter hva de spesifikt «angriper» hos insektene.

Hva er IRAC?

IRAC, Insect Resistance Action Committee,

er et internasjonalt samarbeid som sørger for informasjon om resistens mot insektmidler og resistensegenskaper hos insekter. Målet med samarbeidet er å fremme, samt legge til rette for, utvikling (og implementering) av strategier for resistenshåndtering slik at vi kan opprettholde et effektivt og bærekraftig landbruk i verden.

IRAC har gruppert insektmidlene etter hvilke fysiologiske funksjoner hos insektet de påvirker. De fleste insektsmiddelene virker på nerver og muskler hos insektene, generelt har denne typen midler en hurtigvirkende effekt (Committee, 2024).

Mode of Action Classification | Insecticide Resistance Management | IRAC (irac-online.org)

Pyretroidene (Decis Mega, Evure Neo/Mavrik og Karate 5 SG), virker ved at de holder natriumkanalene åpne. Dette fører til overaktivering og noen ganger nerveblokkering. Natriumkanaler er viktige for å sende signaler langs nerveceller.

Neonikotinoider (Mospilan SG), binder seg til insektets sentralnervesystem og kan forårsake atferdsendringer. Disse endringene varierer fra økt aktivitet til sløvhet og lammelser.

Midler som Teppeki (med det aktive stoffet Flonikamid), påvirker insektene ved å forstyrre et vitalt organ som er kritisk for funksjoner som hørsel, balanse og bevegelse. Dette resulterer i at insektene opplever forstyrrelser i næringsopptaket og endringer i den naturlige adferden.

Oljer som «plantevernmidler» virker ved å enten lage en fysisk «barriere» (en oljefilm) utenpå planten eller insektene, slik at det blir vanskelig for dem å gjennomføre livssyklusen.

Resistensutvikling

I liket med andre skadegjørere er også insektene utsatt for resistensutvikling. Ved ensidig bruk av et middel eller midler i samme gruppe, kan en risikere at insektene utvikler resistens. Derfor er det viktig å veksle mellom middelgrupper. Det er påvist pyretroidresistens hos potetsikade i enkelte områder i Norge (Folkedal & Hofsvang, 2016).

Tilgjengelige midler

Decis Mega (Deltametrin)

Decis Mega er et pyretroid som virker mot potetsikader, bladlus og teger. Tidspunktet for sprøyting er ved angrep. Middelet er skadelig for en rekke nytteorganismer også.

Anbefalt dose: 15 ml/daa
Maks. antall behandlinger/år: 3
Behandlingsfrist: 14 dg
Avstandskrav til overflatevann: 30m (kan reduseres ved å redusere sprøyteavdrift)
NB! Pyretroidresistens

Evure Neo/ Mavrik (Tau-fluvalinat)

Evure Neo og Mavrik er bredtvirkende insektsmidler. De er samme middel med forskjellig preparatnavn. Tau-fluvalinat som er det aktive stoffet, har god effekt mot bladlus i potet, men dårlig effekt på teger. Middelet er mer skånsomt mot nyttedyr, enn andre pyretroidmidler. Sprøytetidspunktet er fra BBCH 12-49.

Anbefalt dose: 10-20 ml/daa
Maks. antall behandlinger/år: 2
Behandlingsfrist: 14 dg
Avstandskrav til overflatevann: 10 m (kan reduseres ved å redusere sprøyteavdrift)
NB! Pyretroidresistens

Fibro (Parafinolje)

Fibro er i IRAC gruppert som et UNM, «ikke spesifikke mekaniske og fysiske forstyrrelser». Oljen danner en film på insektene som hindrer de i å gjennomføre sin livssyklus. Det er nødvendig med god dekning av middelet for å få effekt. Kan virke veksthemmende ved visse forhold. Sprøyt kun på tørt bladverk, fortrinnsvis om kvelden ved overskyet vær.

Anbefalt dose: 700-1000 ml/daa
Maks. antall behandlinger/år: 8 (med 7 dg mellomrom)
For å beskytte jordlevende organismer kan en ikke bruke Fibro mer enn hvert 3. år på samme areal.

Må ikke blandes med Shirlan

Karate 5 CS (Lambda-cyhalotrin)

Karate er et bredtvirkende pyretroid, som er effektiv mot bladlus, potetsikade og teger. Middelet skal brukes ved angrep. Lambda-cyhalotrin, det aktive stoffet i Karate er skadelig mot de fleste nytteorganismer.

Anbefalt dose: 12-15 ml/daa
Maks. antall behandlinger/år: 2
Behandlingsfrist: 14 dg
Avstandskrav til overflatevann: 30m (kan reduseres ved å redusere sprøyteavdrift)
NB! Pyretroidresistens

Mospilan SG (Acetamidprid)

Mospilan er et neonikotinoid, dette middelet tas raskt opp av sprøytede plantedeler, og virker både som kontaktmiddel og systemisk «magemiddel» på sikader og bladlus. Middelet er svært skadelig for nytteorganismer.

Anbefalt dose: 25 g/daa
Maks. antall behandlinger/år:
Behandlingsfrist: 3 dg
Krav om 10 m vegetert buffersone
Kan kun brukes hvert 3. år på samme areal
Må ikke brukes på kalkrik jord
Kan brukes der det er kjent pyretroidresistens!

Teppeki (Fluokamid)

Teppeki virker mot bladlus i potet. Middelet virker systemisk i planten. Når bladlusa angriper en sprøytet plante, vil middelet påvirke bladlusas næringsopptak som resulterer i at bladlusa dør etter få dager.

Anbefalt dose: 16g/daa
Maks. antall behandlinger/ år: 1
Behandlingsfrist: 14 dg
Behandlingstidspunkt: BBCH 10-55 eller 70 dager før høsting (avhengig av hva som inntreffer først)