Jordpakking er et resultat av trykk fra maskinene og jordas bæreevne. Trykket øker med stigende vekt på traktor og maskin, og jorda sin bæreevne reduseres med økende fuktighet. Med samme maskinvekt og samme lufttrykk i dekk, påvirkes jorda djupere nedover når jorda er fuktig kontra om jorda er tørr. Økt aksellast vil også bidra til dypere pakking. Antall overkjøringer på samme kvadratmeter i potetdyrkinga antas å være fra 4-8 ganger.
I et forsøk utført av Seehusen ved Nibio, ble det lagt bevegelsessensorer i 20-40 og 60 cm djup. Når det ble kjørt traktor og henger med last, med totalvekt 20 tonn, ble det utslag på bevegelsessensoren nede på 60 cm. Både med potethøstere, og ikke minst en fullasta flakhenger til transport av kasser er man oppe i den vekta og vel så det. På 60 cm djup er det svært sjelden at telan går. I telemålinger ved Nibio, Kise på Hedmarken, har telan vært mellom 50-60 cm kun 2 av de siste 10 åra. Som oftest er den bare fra 25-30 cm djup, noen ganger grunnere. I områder som er mildere, eller har mer snø vil det være enda sjeldnere.
Vi må nok derfor bare erkjenne at potetdyrking svært ofte fører til pakkskader. Alle muligheter vi har til å begrense problemet må derfor benyttes. Her inngår lågest mulig lufttrykk i dekka, rett balansering av traktor når kasser lesses, og gode kjøremønstre. Kan du f.eks. la flakhengeren stå på vegen mens du lesser kassene spares jorda for mange overkjøringer. Pass bare på at traktoren du lesser med er riktig vekta. Mest mulig likt akseltrykk bør være et mål. Dette reduserer belastninga på framakslingen. Har du ikke mulighet for å få veid traktoren din på passende vekt, kan du til nøds bruke vekta i vognkortet, men husk at i de aller fleste tilfeller er denne vekta oppgitt altfor lågt.
Vi har gode verktøy til å beregne om pakkeskader inntreffer. Terranimo er et modellverktøy som estimerer risiko for pakningsskader. Her kan det legges inn maskintyper, hjulutrustning, vekt og jordtyper ved ulike fuktighetsforhold. Deretter kan du sammenligne jordas bæreevne med belastningen fra landbruksmaskinen. En slik utregning er nyttig for å vise hvordan kreftene påvirker nedover jordprofilet. Her kan du sammenligne effekten av to ulike dekktrykk eller aksellaster.
Etter at potetene er høsta, er jordoverflata svært kompakt og tilslamma. Her henger jordpartiklene dårlig sammen, og det skal ikke store hellinga til før jorda eroderes vekk med regn og snøsmelting. I slike tilfeller er det bedre å høstpløye eller kjøre med grov harv etter høsting, slik at vatn kan renne ned i furenen framfor på overflata.
Har du mulighet til at det går flest mulig år mellom potetåra på et skifte, får jorda mulighet til å konstituere seg, enn ved trange vekstskifter. Bruk av vekster med mest mulig røtter, enten som eng eller fangvekster, fungerer minst like bra (eller dårlig) som mekanisk løsning.
Bildene viser vektfordelinga nedover i jordprofilet med høgt og lågt lufttrykk, hhv 1,6 og 0,8 bar. Det er samme traktor i begge jordprofilene, og aksellasten er 10,5 tonn. Vi har kjørt en beregning av pakkingen i modelleringsverktøyet Terranimo med samme traktorvekt og lufttrykk. Belastningen på jorda er fargelagt etter skalaen til høyre i figur 2. Planterøtter hemmes mye i vekst når pakkingsgraden er rundt 2,0 bar (eller 300 PSI), og dette markeres med rødt i modellen sin fargeskala. Optimal pakkingsgrad er for de fleste planter er ca. 6,8-13,8 bar (100-200 psi). I dette eksemplet er det valgt fuktig, siltjord, men vi burde nok valgt vått!
Mer om jord og pakking
