Variabel gjødsling i potet basert på satellittmålinger

Mål med prosjektet: Bestemme hvilket tidspunkt som er best egnet for uttak av satellittbilder med tanke på variabel gjødsling med nitrogen i potetåker.

Det ble sommeren 2021 gjennomført fire feltforsøk for å lære mer om og undersøke hvordan satellittbilder, biomasskeart og vekstindeks (VI) fra gratistjenesten cropSAT kan brukes til presisjonsgjødsling i potet. Storskalaforsøk ble anlagt 4 steder: Stjørdal (NLR Trøndelag), Eidsvoll (NLR Øst, Stange (NLR Innlandet) og Larvik (NLR Viken).

Åtte punkter ble gps-merket i potetåker. Punktene ble plassert etter variasjon i jordsmonn og biomasse/Vegetasjonsindeks (VI) fra CropSAT fra tidligere år.

I sesongen er det tatt ut bladstilker for nitratmålinger i stilksaft, registrert utviklingstrinn (BBCH) og gjort visuell bedømmelse av frodighet. I noen felt ble det i tillegg målt plantehøyde, N-opptak med N-sensor og registrert avling.

God agronomi må være på plass

Presisjonsgjødsling er et tiltak som kommer i tillegg til god agronomi. For å ha effekt av presisjonsgjødsling med N, bør en ha kontroll på elementære faktorer først. Før en går i gang, sjekk status på pH, drenering og at verdier på jordanalyser er i orden. Ved bruk av jordprøver, bør disse tas tett nok til vise variasjon. Dette er spesielt viktig om en skal variere andre næringsstoffer enn N.

Variabel gjødsling etter utjevningsmetoden

Variabel gjødsling er en form for presisjonsgjødsling. Utjevningsmetoden er en kjent strategi fra f.eks korn: Mer gjødsel der det er lite biomasse, og mindre der det er høy biomasse. Foreløpig er det denne metoden som også brukes i potet, men hvordan man gjødsler etter ulik biomasse i potet bør undersøkes mer. For å variere gjødselmengden trengs et kart som viser variasjoner, eller en sensor som måler direkte på skiftet. I dette prosjektet tas utgangspunkt i satellittbilder og biomassekart fra gratistjenesten cropSAT. Et satellittbilde bør alltid kombineres med en visuell bedømmelse av åkeren. Ugress, skadegjørere, værforhold, blomstring og vannbalanse med mer kan gi feilaktige verdier.

CropSAT

CropSAT er et gratis nettbasert verktøy som bruker satellittbilder til å beregne og vise variasjon i biomasse innad på et skifte. Biomassekartene kan brukes til å lage behovsbaserte kart til blant annet variert gjødsling, heretter presisjonsgjødsling. Biomassekartene fra CropSAT viser VI basert på data fra satellitten Sentinel-2. Vekstindeks (VI) er en måling korrelert med biomasse. Verdien settes basert på flere verdier. CropSAT bruker vegetasjonsindeksen «the modified soil adjusted vegetation index 2 (MASVI2)». Yaras Atfarm er et tilsvarende verktøy, og bruker samme satellitt og satelittbilder som CropSAT. Tilgangen på bilder er derfor lik. Atfarm bruker teknologien fra yaras N-sensor til å lage biomassekart. Atfarm skal være bedre tilpasset vekster med «mye» biomasse, slik som potet. I dette prosjektet er den norske versjonen av Cropsat brukt, www.cropsat.com/no, men atfarm er like aktuell.

Potet – faktorer som må hensyntas ved variabel gjødsling og bruk av satellittbilder

• Tidlig gjødsling – Ingen eller lite grønnmasse på tidspunkt for gjødsling
• Tilleggsgjødsling bør skje før synlig næringsmangel oppstår i åker/er synlig på satellittbilder
• Underjordisk del er viktigere enn rismasse
• Varierende kvalitet fra ris til ris – slik sett mer å hente på variabel gjødsling?
• Blomstring - påvirker fargen og satellittbildene – gir feilaktige bilder
• Vannbalanse er viktig. En åker som ikke er i vannbalanse gir feilaktige bilder
• Sortsforskjeller – På nitrogenopptak, rismengde, vekstrytme, bruksområde osv.
• Potetplanten tar næring fra morpoteten tidlig. Må hente satellittbilder etter at planten har begynt å ta opp næring fra jorda

Tidspunkt for uttak av biomassekart til presisjonsgjødsling

Biomassekart fra tidligere år

Til variabel gjødsel ved setting og/eller spiring er det ikke mulig å bruke årets satellittbilder. Bildene inneholder mest jord, og lite biomasse. Ofte er det de samme områdene i en åker som gir gode og dårlige vekstforhold år etter år. Kan vi bruke biomassekart fra tidligere år til å planlegge variabel gjødsling? Å bruke satellittbilder fra tidligere år vil også gi mer forutsigbarhet når biomassekartet/tildelingskartet er klart før sesongen, og overskyet vær er ikke et problem for tilgangen på bilder. Dette kan også gjøre det enklere å planlegge gjødselmengden.