Det er forskjell på sortene når det gjelder hvor fort de spirer etter høsting. Erfaring viser at Juno og Rutt er blant de raskeste, mens Solist har mye lenger spirehvile og sjelden utvikler store planter. Vi ser også at det er forskjeller mellom år, og i år har den varme høsten i Sør-Norge gitt gode vekstforhold for ugraspoteter. Dermed kan ugraspoteten utvikle betydelig bladverk og i enkelte tilfeller også danne nye knoller før vinteren setter en stopper for videre vekst.
Vertsplante for tørråte
Potetplanter som spirer fram etter høsting er like mottakelige for tørråte som planter i en ordinær potetåker. Dersom de blir smittet, kan de produsere store mengder sporer som spres videre med vinden. Gjenveksten kan derfor bidra til å opprettholde smittepresset utover høsten.
Det er også grunn til å være oppmerksom på at tørråteangrep i slike planter kan bidra til dannelse av oosporer. Disse overlevelsessporene faller til bakken og kan overleve i jorda i flere år. Dermed kan de utgjøre en potensiell smittekilde i senere sesonger.
Nye knoller kan bli ugraspoteter neste år
En annen utfordring er at kraftige ugraspoteter kan rekke å danne nye knoller før vinteren. Dersom bladverket er angrepet av tørråte, er det stor risiko for at også knollene blir smittet.
Normalt vil frost og tele redusere overlevelsen av slike knoller. Erfaringer fra de senere årene viser imidlertid at betydelige mengder ugraspoteter enkelte steder kan overleve og spire året etter. Mildere vintre og mindre tele øker sannsynligheten for overlevelse.
Dersom ugraspotetene stammer fra tørråtesmittede knoller, kan de bli viktige smittekilder tidlig i sesongen. Dette kan gi grunnlag for nye tørråteangrep både i og utenfor potetåkrene.
Fangvekster gir både muligheter og utfordringer
Bruk av fangvekster etter tidligpoteter er et viktig tiltak for å redusere erosjon og tap av næringsstoffer, og dette er noe NLR støtter. Samtidig kan fangvekster gjøre det vanskeligere å håndtere gjenvekst av potet.
Bilde: Vanlig ugrassprøyting mot frøugras i raigras har ikke god nok virkning mot store potetplanter. Foto S. Leidal
Et vilkår for tilskudd til fangvekster er at arealet ikke skal behandles med ugrasmidler. Dermed er kjemisk bekjempelse av ugraspoteter normalt ikke aktuelt dersom tilskuddet skal opprettholdes.
Der det er fare for mye gjenvekst, kan det derfor være klokt å velge fangvekstarter som tåler mekanisk regulering. Ettårig eller toårig raigras er eksempler på arter som normalt tåler slik behandling godt.
Ingen enkle løsninger
Tradisjonelt har gjenvekst av potet og annet ugras etter høsting ofte blitt bekjempet gjennom gjentatt jordarbeiding. Flere overkjøringer med skålharv eller annet redskap kan være svært effektivt, både mot poteter og annet ugras som spirer om høsten.
Samtidig er dette arbeids- og energikrevende tiltak som har en kostnad både økonomisk og biologisk. Gjentatt jordarbeiding kan påvirke jordstrukturen negativt, øke erosjonsfaren og bidra til nedbryting av moldinnholdet i jorda. Dette harmonerer dårlig med dagens mål om redusert jordarbeiding, bedre jordhelse og økt karbonlagring.
Kjemisk bekjempelse representerer på sin side et effektivt alternativ, men vil normalt ikke kunne kombineres med tilskudd til fangvekster. For den enkelte produsent kan dette likevel være en krevende avveining. Fangveksttilskuddet utgjør bare en liten del av de økonomiske verdiene som står på spill i en tidligpotetåker, der bruttoverdien ofte kan ligge hundre ganger høyere enn fangveksttilskuddet.
Dermed oppstår en reell målkonflikt mellom hensynet til jord og miljø på den ene siden og ønsket om å redusere risikoen for framtidige tørråteangrep på den andre.
Ta ugraspotetene på alvor
Det viktigste budskapet er kanskje at gjenvekst av potet ikke bør ignoreres. Potetplanter som får utvikle seg fritt etter høsting kan bidra til spredning av tørråte, gi grunnlag for dannelse av oosporer og føre til utvikling av ugraspoteter som blir smittekilder året etter.
Om tiltaket er mekanisk bekjempelse, kjemisk bekjempelse eller en kombinasjon av flere tiltak må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Men én ting er sikkert: oppfølgingen av potetåkeren bør ikke nødvendigvis avsluttes den dagen avlingen er tatt opp. Ugraspoteter som ser uskyldige ut om høsten, kan bli et langt større problem neste sesong.
