Vekstavslutning i potet

Målet med nedvisning av potetplantene er at knollene blir modne og skallfaste. Da blir det mindre skader ved høsting og opptakskapasiteten øker. Skallfaste knoller oppnår en gjerne 2-3 uker etter at vekstavslutningen startet.

Best effekt blir det når riset har startet en naturlig modningsprosess. Både praktiske erfaringer og forsøk tyder på at det er vesentlig lettere å få helt nedvisnet ris når riset har startet naturlig avmodning enn når potetriset er grønt og frodig. Naturlig avmodning er ofte viktigere for nedvisningresultatet enn valg av preparat eller detaljene i sprøyteopplegget.

Er riset grønt og vekstkraftig ved oppstart av behandlingene går modningen sakte. For å unngå utvikling av sjukdommer som svartskurv, sølvskurv og svartprikk må ikke potetene ligge i jorda lenger enn ca. tre uker etter at riset har visnet.

Kjemisk vekstavslutning krever ofte flere behandlinger. Det tar lengre tid før riset visner helt, men det gir mindre kjøring i åkeren og høyere høstekapasitet. Risknusing derimot, kan gi raskere virkning og bedre kontroll over knollstørrelsen, men det innebærer mer kjøring og fare for jordpakking under fuktige forhold. Vi anbefaler å grave opp planter fra flere steder i åkeren for å vurdere knollstørrelse og skallkvalitet før man bestemmer seg for vekstavslutningstidspunkt og metode.

Tips ved kjemisk behandling:

• Nedvisninga er raskest når plantene har startet en naturlig avmodning.
• Best effekt ved sprøyting på formiddagen på stigende sol (og helst utsikter til sol de neste dagene).
• Sørg for god dekking av preparatet på hele riset. Bruk minst 30 liter vann/daa.
• Mizuki har krav om buffersone.
• Spotlight Plus er ikke tillatt brukt på knust ris eller i delt dose.
• Beloukha er ikke tillatt brukt på knust ris.
• Ekstra olje (Renol/Mero) tilsatt i blanding med Mizuki kan gi en forbedret effekt.
• Det er aktuelt å blande med tørråtemiddelet Ranman Top ved 1. sprøyting, eller ved sprøyting på knust ris.

Valg av metode

Risknusing er et effektivt alternativ til kjemisk vekstavslutning i potetåkeren. Beste risknusingshøyde er 25-35 cm. Risutskillinga på potethøsterne fungerer bra med den stengelhøyden, og forsøk fra Danmark viser mindre gjenvekst i åkeren ved 25-35 cm enn ved både lavere og høyere stengler. Moderne risknusere suger opp riset og pulveriserer blad og stengel, før rester kastes ned i tomfåra. Dette er spesielt nyttig hvis man har full kontroll på tørråten, da risikoen for knollsmitte reduseres. For sorter med liten ris masse kan risknusing være tilstrekkelig for å stoppe tilveksten uten behov for kjemikalier. Det er viktig å følge med på eventuell gjenvekst, da unge blader er mer mottakelig for sterke virus (PVY og PVA) og tørråte, men også for andre sjukdommer.

Risknusing og kjemisk vekstavslutning er ofte det sikreste alternativet for å stoppe tilveksten i potetåkeren. Nedsviingsmidler virker ikke mot tørråte. Husk derfor å ta med tørråtemiddel i første behandling. Risknusing fjerner det meste av riset, mens Mizuki sikrer nedvisning av gjenværende stengler og forhindrer gjenvekst. Spotlight Plus er ikke tillatt etter risknusing.

Bruk av kun kjemi er også et godt alternativ for vekstavslutning, men tida det tar fra behandling til planta er tilstrekkelig nedvisnet er mer usikker. Nedvisningstida påvirkes bla. av sort, gjødsling og modningsgrad. Store mengder ris eller dårlige værforhold (overskyet) ved behandlingstidspunkt og de nærmeste dagene fører ofte til dårlig effekt.

Forsøk med fine og grove dråper ved nedvisning av potetris

Forsøk utført i 2021 ga ingen dokumentasjon på at finere dråper ga bedre nedvisning enn moderne lavavdriftsdyser. Rådgiver Jan Karstein Henriksen viste at lavavdriftsdyser med grovere dråper ga like god nedvisning av potetris som standarddyser med finere dråper. Preparatet brukt i forsøket var Gozai (forløper til Mizuki). Det ble ikke funnet statistisk sikre forskjeller verken for dysetype, trykk eller væskemengde i disse forsøkene.

Tilgjengelige kjemiske midler i 2026

Det er tre vekstavslutningsmidler som er tilgjengelige i dag. Alle midlene har virksomme stoffer med kontaktvirkende effekt. Mizuki og Spotlight Plus er gruppert i HRAC gruppe 14, som består av midler som hemmer enzymet protoporfyrinogenoksidase (PPO) i fotosyntesen. For å få en effekt av PPO midler er en avhengig av lys, slik at planten gjennomfører fotosyntese (Nagano, 1999). Cellemembranene i plantene blir skadet, og plantene visner. Beloukha er gruppert i HRAC-gruppe Ø, som har ukjent virkemekanisme.