Saghaugen gård ligger landlig til i Skjomen i Narvik kommune. Her har Johanne Harang og Ivonne Teurlings allsidig drift med storfe, høns, et stort hagebruk med bær, poteter og grønnsaker. Saghaugen er sertifisert som økologisk i første karensår, og ønsket framover er å bygge opp jorden, øke næringsinnholdet og stimulere mikrolivet i jorda for å øke produksjonen.
Fra forfall til fornyelse
Harang kjøpte Saghaugen i 2005 for å drive med villsvin, men gården hadde ikke vært i bruk siden 1970-tallet og bestod kun av et falleferdig bolighus og en kjellermur som sannsynligvis var tenkt at skulle bli en møkkakjeller under et fjøs, men som aldri ble ferdigstilt. Det hørte med en liten jordflekk som stort sett var gjengrodd.
– Vi gikk til innkjøp av en brukt gårdssag drevet av traktoren. Etter dette har det blitt saget og bygget etter hvert som tid og nye ideer kommer fram. På Saghaugen finnes nå et lite bolighus i tillegg til sagbruket med materialtørke, et verksted, lagerbygg, hønsehus, utekjøkken og et fjøs under oppføring, forteller Harang.
De startet med villsvin i 2007, deretter ullsvin, og denne produksjonen ble avsluttet i 2022. Da hadde svinene rotet opp og fjernet røtter både i det som er blitt luftegården til fjøset og på de nærmeste jordene.
– Vi ønsket å starte med kyr, og etter råd fra Nortura kjøpte vi inn to høylandsfe, hvorav den ene var drektig. Etter at Nortura valgte å ikke ta imot dyr til slakt med store horn, har vi løst det ved å inseminere med angus. Vi har også skaffet egen okse av sidet trønder- og nordlandsfe (STN) som heretter skal stå for formeringen, sier Harang.
I fjor kjøpte de inn flere STN-kalver, og en jerseykalv, som i år bedekkes av gårdsoksen. Totalt er det nå 13 storfe på gården. Dyrene holdes som ammekyr som de melker til eget bruk i første omgang. De er nisjeleverandør hos Nortura og tar kjøttet tilbake for direktesalg lokalt eller på REKO-ringen i området.
Målrettet beiting for bedre jord- og økosystemhelse
Med en interesse for regenerative prinsipper ønsket de å få til en mer helhetlig og strategisk tilnærming til beiteplanlegging, med mål om å optimalisere ressursutnyttelsen på gården. Beiteplanlegging er et ledd i å forbedre jordhelsen og øke produksjonsgrunnlaget på lang sikt. Da muligheten til å delta i prosjektet «Målrettet beiting for bedre jord- og økosystemhelse» dukket opp, grep de sjansen. Saghaugen gård er en av syv gårder i Norge som er med i prosjektet, og målet til prosjektet er å veilede bønder i retning av regenerativ drift på sine gårder.
I prosjektet brukes planleggingsverktøyet Holistic Management (Helhetlig forvaltning) og systemet for overvåking av økosystemprosesser Ecological Outcome Verification (EOV) for å oppnå mer effektiv fotosyntese, større rotsystemer, bedre vann- og næringshusholdning, og større diversitet av planter, insekter og jordliv.
Høsten 2023 ble gården kartlagt av Regenerativt landbruk og NLR. 14 indikatorer i forskjellige eng og beiter skal overvåkes hos Saghaugen årlig, og det er etablert en fastrute for langtidsovervåking.
– Prosjektet tar utgangspunkt i de ressursene som finnes på gården og hos driverne. Man oppfordres til å reflektere over hva man ønsker å oppnå med gården og hvilket liv man ønsker å leve, sier Harang, og forteller videre:
– For vår del har det kanskje blitt vel så viktig å se hva vi kan gjøre med jorda med tanke på fremtiden, som hva vi kan tjene på gården i dag. Verdenssituasjonen i dag gjør det ekstra meningsfylt å bidra til at dyrket mark ikke forsvinner, og helst er i bedre stand etter oss enn da vi tok den i bruk.
Økologisk og regenerativ drift hånd i hånd
Man må ikke drive økologisk for å være regenerativ, men for Saghaugen er det kun aktuelt å satse på økologisk drift.
– Vi må ha andre metoder for å øke produktiviteten i jorda, enn hva man gjør i konvensjonell drift. Vi har stor tro på at kombinasjonen av ulike metoder brukt i regenerativ drift vil være nyttig for oss. Prinsippene er også i tråd med hva jeg lærte i min utdanning, også virker det naturlig å praktisere, sier Teurlings.
Teurlings har en bakgrunn som økolog med spesialisering i skog- og naturforvaltning fra Nederland. Hun har tidligere jobbet som forskningsassistent ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), og har jobbet mye med feltarbeid innen natur- og viltforskning. Nå jobber hun deltid på gården.
– Vi skal kombinere bruk av målrettet beiting, vinterbeiting på rundball ute på jordene, innsåing av mer nitrogenfikserende vekster og hvis vi kan unngå det, la være å pløye. På denne måten ønsker vi bygge jord, øke næringsinnholdet og å stimulere mikrolivet i jorda, slik at vi skal kunne få økt produksjon. Dette er tiltak som har vært benyttet mange andre steder i verden der det har vært behov for å revitalisere jord og gjenskape natur, sier Teurlings.
Langsiktig mål om bedre jord
De er fortsatt i startfasen med implementering av regenerative metoder med bruk av beitedyr. I sommer har de kommet i gang med bruk av virtuelt gjerde på dyrene som hjelper til med å forbedre jordstrukturen.
– Det er noen tekniske justeringer som må gjøres med systemet, men så langt tror vi dette vil gjøre det mulig å beite over de arealene vi har tilgjengelig. Dette systemet brukes både til målrettet beiting og beiting i utmarka, forteller Harang.
Det er flere utfordringer knyttet til jorda rundt Saghaugen. Mye av jorden har ikke vært i drift på mange år, og i tillegg har flere jorder i dalen et stort innslag av sand og silt, og under dette finnes nærmest ugjennomtrengelig morene. Det er også rester på jordene etter en storflom i dalen i 1959, der elva gravde ut jorder eller la igjen sand og grus utover jordene.
Deres langsiktige mål er å overlevere jorda til neste generasjon i bedre stand, med en rikere jordstruktur og større biologisk mangfold både over og under jordskorpen.
– Gården skal kunne bidra til lokal produksjon av mat og være en del av den lokale matberedskapen, avslutter Harang og Teurlings.
