Det har vært mye fokus på pløyefri dyrking i kornproduksjon, men de siste årene har også flere grovfôrprodusenter prøvd seg frem med hvordan en kan etablere eng uten jordarbeiding.

Lars Skjennum som driver storfe- og grasproduksjon på Nannestad i Akershus er en av bøndene som har testet ut engdyrking uten plog. På Skjennum gård har de parkert plogen og drevet med redusert jordarbeiding i flere år.

– Å bruke en metode som greier å fornye enga, holde avlingsnivået, redusere kostnader og at det samtidig bygge opp jorda gir meg motivasjon, sier Lars Skjennum.

Det er ei grønn og frodig eng som møter oss på Skjennum gård og det ser ut til å fungere å etablere eng uten jordbearbeiding.

Men hvordan kan man egentlig gjøre det?

Skjennum forteller at etableringsmetoden av ny eng har utviklet seg over tid, og det har vært prøving og feiling for å finne ut når han best kunne etablere enga uten pløying

3 Lars Skjennum Skjennum gard Karoline Lervag Solberg
Parkerer plogen: For Lars Skjennum er det ikke lenger aktuelt å bruke plogen ved engfornying.

Skjennum gård

Grasproduksjon uten jordarbeiding

Lars Skjennum er en av pilotbøndene i NLR-prosjektet Karbon Agro og Grobunn - her skal kunnskap gro som er utvikling av en helhetlig dyrkingsmetode med fokus på samspill mellom produksjon og jordhelse.

Skjennum er den eneste i prosjektet som bare har grasproduksjon.

– Jeg ser at jordstrukturen har blitt helt annerledes etter at jeg sluttet å pløye. Det er en veldig god følelse når regnet høljer ned og vannet siger ned i bakken. Da er det godt å vite at det er planter og liv i jorda som holder på næringsstoffene, og at de ikke renner ut i elva, sier Skjennum.

I driftsmetoden ønsker en å redusere jordarbeidingen, ha plantedekke på jordet hele året og ha et variert vekstskifte. Driftsmetoden egner seg for både korn- og grasprodusenter. Målet for Skjennum er å drive grasproduksjon uten noen form for jordarbeiding. Som pilotbonde prøver han ut metoden og de ulike tiltakene.

2 Klover i eng Skjennum gard Karoline Lervag Solberg
Vokser: Ei frodig eng på Skjennum gård bekrefter at det er mulig å etablere eng uten intensiv jordarbeiding.

Grønt plantedekke og fangvekster

Skjennum har testet ut ulike metoder for etablering og fornying av enga. Han beskriver at for å komme vekk fra jordarbeiding om høsten, ble enga sprøytet ned om høsten, overvintret med dødt plantedekke, for så å gjøre grunn vårpløying som fungerte greit. Han ønsket likevel å forstyrre jorda mindre og ta vare på jordlivet, og gikk derfor over til å bruke en stålharv. Deretter ville grasprodusenten fra Akershus teste ut kontinuerlig plantedekke og startet i 2020 med kontinuerlig grønt plantedekke.

– Jeg ønsket at enga skulle ligge grønn over vinteren. Når man tar livet av det som er over bakken, tar man også livet av det under bakken, sier Skjennum.

Et av prinsippene i Karbon Agro-metoden er at jorda ha plantedekke på jordet hele året, aller helst grønne vekster, som utnytter potensialet for fotosyntese og karbonbinding gjennom året. Fredrik Klaseie, rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving, følger opp Lars Skjennum i prosjektet og er en viktig sparringspartner i drifta.

– Det er mange måter å etablere eng på med redusert jordarbeiding og det er viktig å påpeke at det ikke er noe fasitsvar. Det handler om å prøve ut ulike tiltak og være litt tålmodig, sier sier Klaseie.

Klaseie forteller at på Skjennum ble et av skiftene sprøytet ned i fjor høst, fordi dette er første året på Skjennum i prosjektet. Så ble det sådd grønnfôrblanding med gjenlegg på et skifte og grønnfôrblanding med fangvekst på et annet skifte.

– Vi vil ha grønne planter hele året, som tar opp vann, hindrer erosjon og samtidig jobber med jorda. I tillegg vil vi bryte ned mest mulig av torva, fordi det er det som blir utfordringen når du skal direkteså i eng, sier Klaseie.

Han forteller videre at ideen er at det mellomåret, der det sås fangvekster, i hovedsak er for å bryte ned torva før det neste år skal sås samme grønnfôrblanding med gjenlegg der det er sådd fangvekster i år. Da sås det direkte i fangvekstene, og målet er å bryte ned torva og at det er litt mindre tett der, sammenlignet med en varig eng. Minimal forstyrrelse av jorda er et av prinsippene i dyrkingspraksisen, og metoden er derfor basert på direktesåing. På Skjennum er både grønnfôr og eng er direktesådd med direktesåmaskiner.

5 Fredrik Klaseie med meitemark NLR Karoline Lervag Solberg
Kunnskap: NLR-rådgiver Fredrik Klaseie følger opp Skjennum i prosjektet Karbon Agro sammen med andre rådgivere i NLR.

Plantene hjelper til med å løsne pakkeskader

Etter hvert som Skjennum har testet ut ulike tiltak for å bedre jordhelsa, ble han inspirert til å jobbe mer målrettet med tiltakene og det passet derfor godt å få muligheten til å delta i prosjektet slik at han får tett oppfølging av rådgivere.

På Skjennum gård er det nå sådd en blanding av havre og erter med gjenlegg og engfrøblandingen Spire Surfôr dobbel kløver, som er timotei i blanding med engsvingel med både hvit- og rødkløver og i tillegg har Lars blandet inn luserne og sikori.

– Når du ikke har plogen til å rette opp pakkeskader, blir det viktig at man velger en blanding med for eksempel sikori som har grove og dype røtter som kan hjelpe til med å for eksempel løsne pakkeskader, sier NLR-rådgiver Fredrik Klaseie.

Klaseie forteller at det er flere fordeler ved å etablere grønnfôr og eng om sommeren. Jordene er dekket av levende planter store deler av året, og enga får da ligge grønn gjennom vinteren.

– Det er viktig å velge planter som skal gjøre en jobb, enten med jorda eller for fôret sin del, forteller Klaseie.

Hva er Karbon Agro?

Utfordringer ved driftsmetoden?

I tillegg til en rekke fordeler er det også noen utfordringer med dyrkingsmetoden. NLR-rådgiver Fredrik Klaseie påpeker også at man blir noe mer avhengig av sprøytemidler når man ikke pløyer. Klaseie trekker også frem såteknikk når det kommer til utfordringer ved metoden.

– Den største utfordringen når man skal etablere eng uten jordarbeiding er det å hanskes med torva. I tillegg kan det være krevende med såteknikken både for å få etablert grønnfôret som vi gjør her på Skjennum nå, men også det å få jordkontakt i fangvekst og grasfrøene, forteller Klaseie.

Generelt for metoden beskrives det utfordringer som kapasitet og gjennomføringsevne for bonden og større mulighet for følgefeil hvis man ikke gjør tiltakene til rett tid. I tillegg beskriver rådgivere utfordring med snegler trives godt med kontinuerlig plantedekke og minimal jordarbeiding