De senere årene har det blitt dyrket mer mandelpotet lenger sør i Østerdalen og i tillegg har enkelte produsenter som tradisjonelt sett har dyrket mandel begynt å dyrke andre sorter. Har vi med dette sett toppen av dyrking av mandelpotet i Nord-Østerdalen?

Tror toppen er nådd

Nils Tormod Mælen er gårdbruker på Tynset og dyrker potet. Han har pleid å dyrke ca. 250-300 daa med mandelpotet. De siste årene har han begynt å dyrke andre sorter enn den tradisjonelle mandelpoteten. Han mener at mandelpoteten kan ha nådd sin topp.

Han forteller at han ble kontaktet av Sunndalspotet AS om dyrking av sorten Asterix i 2021. Dette gikk da til løssalg og holdt god kvalitet frem til påske med 70-80 % klasse 1 poteter.

– Vi driver marginalt når det gjelder lengden på vekstsesongen i Nord-Østerdalen, sier Nils Tormod.

– På grunn av dette er det interessant å undersøke hvordan andre sorter kan klare seg her. Asterix ble tatt opp 1-2 uker før mandelpoteten, og de ble satt samtidig. Man får dermed litt mer slingringsmonn med Asterix. I Nord-Østerdal ligger man på ca. 15 % mindre klasse 1 mandel, enn lenger sør i Østerdalen. På sorten Beate er nivået likt og på Asterix er klasse 1-andelen større i Nord-Østerdal, fortsetter han.

Dette er med å vri fokuset til Mælen fra mandelpotet til andre sorter.

8 Bilde av Nils Tormod
Nils Tormod Mælen hypper mandelpotet. Foto: Oline Stubsjøen.

Tåler lagring

Mandelpotet er en sort som tåler lagring godt. Den tas opp på høsten og mye av volumet selges i butikker opp mot juletider og noe til påske, mens resten av volumet blir solgt helt fram til mai/juni. De runde sortene dyrkes for hele året. I tillegg har man de små, runde og gule potetene som leveres i september og oktober.

Halvert dyrkingsomfang

Fra 2024 skal Nils Tormod også dyrke sorten Anouk. Denne sorten kan man også ta opp ei uke før mandelpoteten på svidd åker. Dette er bedre for avmodningsprosessen i poteten, mener Nils Tormod. Mandelpoteten tar han opp på grønt ris.

En av grunnene til at han mener mandelpoteten har nådd sin topp er den visuelle matkvaliteten. Det er stort fokus på hva man kan se. Potetene skal se nærmest feilfri ut og dette er naturligvis en utfordring. I tillegg er det vanskelig å få til en god nok vekstavslutning i Nord-Østerdal på mandelpotet.

I 2024 skal Mælen dyrke 150 daa mandelpotet og 150 daa runde. Han har altså halvert mengden mandelpotet han dyrker og ser nytte i å dyrke andre sorter.

– Det handler om å sikre og styrke økonomien i gårdsbruket, forteller han. Han mener de neste åra vil gi mange svar.

– Det er spesielt to utfordringer som peker seg ut. Det ene er forgubbing, om man kan kalle det det. Vi må tenke på rekruttering og få inn nye produsenter. Det må være enklere for nye bønder som har ønske om å dyrke potet og få kontrakter på levering Det andre er at man må finne ut hvor i Norge man skal dyrke de ulike sortene. Her må Gartnerhallen og pakkeriene se nærmere på hvor i landet vi skal dyrke forskjellige sorter, fortsetter han.

Nils Tormod har hvert fall vist at man helt klart kan dyrke andre sorter enn mandel i Nord-Østerdalen.