Økologisk pioner med gule kasser og grønne prinsipper

Anders Hørthe er en av Norges fremste produsenter av økologiske salater og grønnsaker. Han driver Hørte Gård i Sylling i Lier. Familien har historie helt tilbake til 1796, og gården ligger vakkert til i de frodige bakkene ned mot Tyrifjorden.

– Her er jordsmonnet rikt, sola varm og vannet rent. De verdiene er jeg opptatt av å ta vare på. Vi har gjort mange produksjonsmessige tiltak for å forbedre jorda vi dyrker på, noe som også gir produkter med bedre kvalitet og bedre smak, forteller han.

God jord er avgjørende

Jorda er Anders sin viktigste ressurs. Den er han opptatt av å ta vare på, forbedre og gjøre så fruktbar som mulig. For å få til det, har han mange dyktige folk med seg på laget. En av dem er Anne Lene Malmer, som deler tiden sin mellom Hørte Gård og jobben som fagkoordinator for grønnsaker i NLR.

– Jeg pleier å si om Anne Lene at hun er Norges beste på jordliv, og på å utvikle god jord. Hun har vært en stor ressurs for oss i arbeidet med å utvikle fruktbar jord der det tidligere har vært drevet ensidig korndyrking, sier Anders.

En kjepphest for de to er at man ikke bare skal være opptatt av det som spirer og gror over bakken, men at det er minst like viktig å holde søkelys på det som er under bakken.

– Tar du et spadetak skal du se jord som er full av meitemark, har masse planterøtter og gode jordaggregater. En slik jord kan stå imot større nedbørsmengder, og er full av mikroorganismer som er en del av kretsløpet. De bryter ned organisk materiale, tar til seg næring og gjør det tilgjengelig for plantene igjen i neste omgang. Det er slik vi ønsker at jorda skal være, men det kommer ikke av seg selv, konkluderer Anne Lene.

Økologisk og konvensjonelt

Anders dyrker omtrent 1100 mål i Sylling, hvorav halvparten drives økologisk. Å jobbe i krysningen mellom det økologiske og det konvensjonelle mener han har mange fordeler.

– Vi tar kunnskapen om økologi med oss inn det konvensjonelle. Samtidig gjør den konvensjonelle produksjonen at jeg kan utnytte potensialet og ha den mekaniseringen jeg trenger. Jeg har som mål at det skal gå ut varer fra gården hver eneste dag, og det hadde jeg ikke klart med kun økologisk drift.

Vekstskifte

Det er tre viktige prinsipper Anders alltid har med seg i sin produksjon: Vekstskifte, kontinuerlig plantedekke og gjenbruk av ressurser.

Vekstskiftet er økologens fremste verktøy for å unngå oppformering av sykdommer. På Hørte inngår både korn, eng og ulike grønnsaksfamilier i vekstskiftet. Det hele handler om diversitet og biologisk mangfold.

– Faktisk er enga på Hørte et vekstskifte i seg selv. Her sår vi, alt etter sesong, blodkløver, vikke, honningurt, åkerbønner, bokhvete, blå lupin, kløver og ulike grassorter, i en spesiell blanding vi har utviklet selv. De forskjellige vekstene håndterer ulike vekstvilkår forskjellig, så det vil alltid være noe som trives, uansett hvordan vekstsesongen utvikler seg, forklarer Anne Lene.

– Jeg følger det samme prinsippet i grønnsaksdyrkingen også. Planter jeg for eksempel blomkål, planter jeg alltid flere sorter, og sortene varieres etter hvor vi er i sesongen. Da har jeg større sjanse for å lykkes med stabil produksjon gjennom en lang sesong, forteller Anders.

Kontinuerlig plantedekke

Å ha jorda dekket av grønne vekster hele året, er også et viktig prinsipp. Plantedekket holder på jorda, fanger restnæringsstoffer og gir jordlivet best mulige vilkår.

– Etter en grønnsakskultur, for eksempel salat som vi avslutter i juni, sår vi i på nytt med en gang. Bruk av fangvekster, som vokser raskt og dekker godt, er et velfungerende tiltak. Det bruker vi både i den økologiske og den konvensjonelle drifta, sier han.

Gjenbruk av ressurser

Alle ressurser tas vare på, og Anders er opptatt av å utnytte lokale ressurser til fulle. Enga på Hørte blir fôr til dyra på nabogårder han samarbeider med. Halmen fra kornet blir til strø. I retur får han husdyrmøkk, talle og hestegjødsel med flis, som komposteres sammen med planteavfall fra eget pakkeri og rester fra naboens planteproduksjon. Det er viktig at komposten lages på en måte som sanerer plantesykdommer og skadedyr, derfor er de svært nøye med selve komposteringsprosessen.

– Kompostering av eget avfall er en fin måte å resirkulere ressursene på. Vi har forsterket diversiteten ved å blande inn innkjøpt vegetabilsk spesialkompost, som inneholder masse organismer som vi ønsker oss mer av. Den blandes med egen kompost for å oppformere organismene lokalt. Når det spres i grønngjødslingseng eller fangvekst, trekkes komposten raskt ned av meitemarken. Da går lite til spille, og komposten kommer til sin rett som jordforbedring, forklarer Anne Lene.

Sakte vekst gir unikt smaksbilde

En viktig forskjell på konvensjonell og økologisk produksjon er bruk av mineralgjødsel. I konvensjonell drift tilføres blomkålen næring gjennom hele vekstsesongen. Den vokser raskt og høstes tidlig.

I økologisk drift får blomkålen næringen tilført fra jorda, gjerne i symbiose med jordas mikroorganismer, og utover i sesongen utnytter den også næring fra egne blader. Det gjør at blomkålen modnes saktere, og får en helt unik og god smak.

– En økologisk blomkål koster rundt femti kroner i butikken, litt avhengig av hvor du kjøper den. Hvis vi skal få forbrukerne til å kjøpe en blomkål til femti kroner, så må den smake godt – hver gang! Derfor må vi som dyrker økologisk være kjempegode på det vi driver med. Vi må sikre at produktene vi lager virkelig er av utmerket kvalitet. Det er krevende og det koster, men nøkkelen til å lykkes i økologisk produksjon ligger nettopp i systematisk jobbing mot konkrete mål, understreker han.

Økologisk produksjon må heies frem

Anders er klar på at fremtidslandbruket er avhengig av økologiske metoder, og at vi må heie frem den økologiske produksjonen selv om produktene koster litt mer.

– Vi må finne skjæringspunktet der det er attraktivt for bonden å satse på økologisk produksjon, attraktivt for kjøpmannen å ta inn økologiske produkter, og attraktivt for forbrukerne å kjøpe økologisk, ren og god mat. Skal vi lykkes, må det være lønnsomt for alle, både produsenter, grossister, butikker og forbrukere.

Han er opptatt av at hvert ledd i kjeden må gjøre sitt for å få forbrukerne til å velge økologisk når de skal handle i butikken: Produsentene må lage smaksrike produkter med god kvalitet. Butikkene må gi forbrukerne et reelt valg, sørge for at de økologiske varene er lette å se, og at de presenterer seg godt. I tillegg er riktig reklame og god folkeopplysning avgjørende.

– Jeg skulle gjerne sett at vi fikk vridd søkelyset fra bare pris, til å også omhandle sunnhet og smaksopplevelse. Det er ingen som slår de økologiske produktene der, sier han.

Gi fremtidens landbruk den gule ledertrøya

Anders sammenligner økologisk produksjon med Tour de France, der den gule ledertrøya har et kjent budskap.

– Vi må ta vare på dem som sykler i den gule trøya. Om det ikke blir seier hver eneste dag, så er det likevel et mål om at den gule trøya skal vinne til slutt, smiler Anders og pakker produktene sine i knallgule kasser før de sendes ut på markedet.