– Hovedformålet med drenering er først og fremst å gi plantene et godt grunnlag for vekst. Det hjelper lite å gjødsle og kalke hvis jorda er full av vann, sier Trygve Torsteinsen, rådgiver i jord, hydroteknikk og drenering.
Trygve holder til i Bergen, og har i mange år hjulpet vestlandsbønder med å lede vann bort fra dyrket mark.
– Det vi driver med i Norge, og særlig her på Vestlandet, står i sterk kontrast til det som må gjøres mange andre steder i verden. Som regel jobbes det for å tilføre jorda nok vann til at plantene kan overleve. Her handler det ofte om det motsatte: å få vannet vekk. Nedbør har vi mer enn nok av, sier han.
Myrjord som holder på vannet
De fleste planter mistrives i vannmettet jord. Mangelen på luft gir dårlig rotutvikling, og plantene svekkes eller dør.
Vestlandet har en stor andel myrjord i jordbruksarealene, noe som påvirker dreneringsevnen.
– I mange områder hindrer terrenget avrenningen. Over tid har dette skapt svært blaute områder med dyp myrdannelse. I noen områder er tilførselen av nedbør så stor at vi til og med får bakkemyrer, altså myr i hellende terreng, forklarer han.
Utfordrende kjøreforhold
Når myrjorda holder på vannet, blir det ofte utfordrende å komme utpå med tungt utstyr for å drive jorda.
– Kjørefasthet har blitt et viktig tema i forbindelse med drenering. Dagens maskiner er så tunge at de ikke kan brukes når det er for bløtt. Mange må derfor nøye seg med én slått, fordi jorda blir for bløtt utover i sesongen. Det sier seg selv at slik drift ikke er effektivt, sier Trygve.
Tre hovedspørsmål i drenering
Drenering handler i bunn og grunn om tre ting:
- Hvor kommer vannet fra?
- Hvor skal vannet hen?
- Hvordan få det dit det skal mest mulig effektivt og rimelig?
– Våte jorder har tre mulige årsaker. Nedbør kan vi ikke gjøre noe med, men det er også det eneste vannet som hører hjemme på jordet. Vann som kommer fra omkringliggende arealer, bør ledes vekk før det når jordet. Typiske tiltak her er avskjæringsgrøfter i overkant av jordbruksarealet. Kommer vannet fra kilder inne på selve jordet, må disse punktdreneres. Generelt høy grunnvannstand kan enten skyldes at grøftene ikke fungerer, eller at utløpet ikke har god nok kapasitet, forklarer Trygve.
Drenering er et viktig miljøtiltak
Vann som renner gjennom jorda, kan føre til utvasking av næringsstoffer. Samtidig øker blaut jord utslippene av klimagasser.
Mange kan føle seg tvunget til å kompensere for dårlig drenering med mer gjødsel. Det kan ha en viss effekt på planteveksten, men er kostbart. Og mer nitrogen i områder som veksler mellom vannmetta jord og opptørking i overflatesjiktet, gir store utslipp av lystgass.
– Derfor vil jeg si at drenering er et av de viktigste og mest effektive miljøtiltakene i landbruket, både med tanke på klimagass og på avrenning av næringsstoffer, understreker Trygve.
Mer enn bare grøfter
Prinsippene for drenering er de samme overalt, og det er ikke alltid grøfting er det beste tiltaket. I mange tilfeller kan terrengforming være bedre egnet.
– Det siste en vestlandsbonde ønsker seg, er et helt flatt areal. Skal overflatevannet renne vekk, er vi avhengig av en viss helling, og overflateavrenning er langt mer effektivt enn infiltrasjon, sier Trygve.
I enkelte tilfeller kan mer enn halvparten av nedbøren renne av på overflaten. Profilering er et godt tiltak for å øke overflateavrenningen.
– Da skaper vi profiler som er høyest på midten og lavest ute på sidene, med kanaler imellom. Profilene kan gjerne ha en langstrakt form og være 30-40 meter brede. Der slik profilering ikke er mulig, kan man bedre avrenningen ved å forsterke de terrengformasjonene som allerede finnes. Er det slik at arealet mangler naturlig utløp for vannet, må stengslene fjernes. Må det brukes dynamitt blir det fort kostbart, forteller han.
Kostbare, men nødvendige tiltak
Drenering er dyrt, og en drensgrøft kan fort koste 150-200 kroner per meter.
– Arbeidet er den største kostnaden, og kommer i tillegg til innkjøp av rør og filtermasser. Hvor mye drenering som trengs, avhenger av nedbørsmengden. På Vestlandet kan vi få opptil 4-5000 mm regn i året. Da må systemene tåle store mengder vann, sier Trygve.
Tett myrjord krever flere grøfter, med tettere mellomrom, enn lett sandjord, fordi infiltrasjonsevnen er dårlig og den kapillære ledningsevnen svært stor.
– I noen områder holder det med 10 til 12 meter mellom grøftene, mens det på Vestlandet ikke er uvanlig med fire til fem meters mellomrom. Fem meter grøfteavstand betyr 200 meter grøft pr dekar, og da øker kostnadene betydelig. Vi må ofte regne med opptil 30 000 kroner per dekar her, mens en andre steder kan klare seg med en tredjedel, sier Trygve.
Tilskudd – men fortsatt skjevfordelt
Bønder kan søke tilskudd til drenering, og ved grøfting gis det nå 61 kroner per meter grøft.
– Tilskuddet begynner å bli betydelig, men det er helt uforståelig for meg at det skal være en øvre grense på 4000 kroner per dekar for grøfting. Resultatet er at bønder i andre deler av landet får dekket en mye større andel av de totale kostnadene, fordi de trenger færre meter grøft per dekar, sier Trygve og legger til:
– En bonde som må grøfte med 5 meter avstand, får ikke mer enn 20 kr pr meter i tilskudd om regelverket tolkes strengt, eller egentlig faglig korrekt. Faktisk er det kun de som kan klare seg med 12 meter grøfteavstand, altså de som har minst behov for drenering, som kan oppnå maksimalsatsen på 61 kroner.
Stort etterslep og usikre leieavtaler
– Det er et enormt etterslep på drenering i Norge. Hvert år ser jeg jorder som ikke blir høstet fordi det er umulig å komme utpå. Mye jord kjøres også i stykker når det høstes under ugunstige forhold, sier han.
Trygve mener leiejord ofte blir nedprioritert.
– En 10-årskontrakt gir ingen mulighet for å tjene inn kostnadene ved drenering. Derfor sitter mange på leiejord som forfaller, og som til sist forlates fordi jorda ikke er drivbar.
Trenger du hjelp?
Mange bønder har utstyr og kunnskap til å drenere selv, mens andre trenger bistand. Da kan NLR bidra.
– Jeg drar ofte på befaring og vurderer forholdene sammen med bonden. Deretter lager jeg en plan med både arbeidsbeskrivelse, grøftekart og kostnadsoverslag som kan brukes i søknad om tilskudd, sier han
Nå bruker han mye av tiden sin på å holde kurs, både for bønder og andre rådgivere.
– Jeg har brukt en betydelig del av et langt arbeidsliv på dette, og mye av det jeg kan i dag, kommer fra alle de bøndene jeg har møtt og fått lære av. Det er deres samlede kunnskap og erfaringer jeg nå kan formidle videre til nye generasjoner, konkluderer Trygve.
