Lønnsom presisjon

Hitra er ei øy ytterst på Trøndelagsskysten, og øya er mer kjent for lakseoppdrett og hjort enn melkeproduksjon. Øya har et landskap preget av kystklima med små og spredte jordbruksarealer. På Hitra i dag er det seks melkebruk, og Sør Strand gård er én av disse. Gården har 260 dekar eng som høstes, og 110 dekar som benyttes som beite. Av alt arealet som slås er 69 % jord med høgt innhold av organisk materiale, dvs myr.

Mange små lapper

Arealet er delt opp i 33 skifter, der det største er 34,5 dekar, og det minste er 1,7 dekar. I snitt er hvert enkelt skifte til slått 8,6 dekar. Lars Arne sier at han var av den oppfatning at «de der GPS-greiene er ikke for oss som bare har smålapper». Det var på et møte med NLR sin presisjonsrådgiver og prosjektet «Presis Trønder» at han kom på andre tanker, der ble det laget et poeng av at det er nettopp de små brukene som har mest å tjene på GPS og seksjonskontroll på gjødselsprederen.

Lønnsomt med presisjon på små teiger?

Erfaringsvis utgjør kantsonene 25-30 % av arealet til ei eng. Ifølge Lars Arne blir det fort 40 % på en eiendom med så mange små og kronglete skifter som på Sør Strand gård. I festtalene blir det også uttalt at i tillegg til sparte kostnader fører korrekt bruk av kantspreder til avlingsøkning på ca 10 % i kantsonene. Gammel eng gir mindre avling enn ny eng. Ved å tilpasse gjødslingene til avlingspotensialet kan man redusere mengden gjødsel med 10-15 % der det ikke er store avlinger, og tilsvarende øke der det er et stort avlingspotenisale.

Lars Arne sier han følger gjødslingsplanen som er utarbeidet av den lokale NLR-rådgiveren.

– Vi har jo kjøpt noen ekstra sekker for å ta høyde for justering av gjødslinga underveis, men opplevde at 20 % av gjødselsekkene sto igjen på låven etter første året med nytt spredeutstyr. I praksis betyr dette en reduksjon på 20 % i gjødselkostnader. Hovedårsaken er mindre overlapp, sier Lars Arne Børø.

Kjøper brukt utstyr, fikk opplæring av NLR

Lars Arne kjøper brukt utstyr. De nyeste traktorene på markedet har integrert GPS og autostyring, og dette gir flere muligheter for presisjon. Med nyere GPS integrert i traktor kan man spre gjødsel etter tildelingsfiler fra Atfarm og få gjødslet etter behov på hvert sted ute på jordet. Da vil det bli enda mer presis gjødsling basert på grasets behov. Sør Strand gård har valgt å kjøpe brukte traktorer, og disse har ikke integrert GPS og autostyring.

– Vi kunne selvfølgelig ha byttet ratt for å få autostyringen på plass, sier Lars Arne.

Han sier videre at siden de er på kostnadsjakt valgte de å kjøpe en brukt GPS Kverneland Tellus, og den første de kjøpte hadde en kostnad på kr 35 000.

– Etter å ha vunnet erfaring fant vi det lurt å kjøpe tilsvarende utstyr til traktor nr 2. Fordelene med det systemene vi har kjøpt er at det kan monteres i hvilken traktor som helst, uansett alder. GPS trenger kun strøm fra traktoren. GPS er nyttig i mange arbeidsoperasjoner, både når vi sår, kjører åkerrull, når vi skal slå, men ikke minst ved åkerssprøyting, sier han.

Naboen har gått for samme systemet, og for Lars Arne har det vært nyttig å samarbeide både om systemet og opplæringen.

– Vi hadde NLR-rådgiver Truls Olve Terjesønn Hansen her en dag for å stille inn, og gi oss opplæring i å bruke disse GPS-systemene. Det var viktig for at vi skulle komme skikkelig i gang, sier Lars Arne.

Lønner det seg?

Sør Strand gård kjøper 22 tonn mineralgjødsel i året, og denne har en verdi på ca kr 170 000. Lars Arne sier at første året sto det flere storsekker igjen på låven, og han estimerer at med nytt utstyr har han spart inn 20 % av gjødselutgiftene, det tilsvarer ca kr 34 000 kr per år.

Med det utgangspunktet vi har med de små og kronglete skiftene bekrefter Lars Arne at det har det mye å si at det blir mindre overlapp i kiler, vendeteiger og uregelmessige skifter.

– Med det nye systemet unngår vi også overgjødsling langs kanter og overganger. Jevnere gjødsling gir jevnere kvalitet på grasavlingene, forteller han.

Det som ikke Lars Arne har tatt med som en faktor er miljøgevinsten, og at dette er et viktig klimatiltak. Hvis utgangspunktet er 22 tonn mineralgjødsel, er det en besparelse på 4,4 tonn mineralgjødsel, vi anslår at 1,1 tonn av dette er nitrogen. Dersom vi forutsetter at utslippet er ca 11 kg CO2-ekvivalenter*)1 per kg N utgjør dette for Sør Strand gård en besparelse 12,1 tonn CO2-ekvivalenter.

Dette er en betydelig effekt som tilsvarer utslippet fra omtrent 60 000 km bilkjøring, altså 1,5 gang rundt jordkloden med en bensinbil. Klimagevinsten kommer i tillegg til den økonomiske besparelsen.

I tillegg til gjødsling har investeringen av GPS vært svært nyttig også i forbindelse med andre arbeidsoperasjoner som såing og bruk av plantevernmidler. Det blir mindre svinn og mer presis såing og sprøyting.

En annen nabo leid inn Lars Arne til å spre mineralgjødsel. Med mer presisjon kan det faktisk lønne seg å leie inn en til å gjøre jobben i stedet for å bruke gammelt utstyr.

*1) Utslippsfaktoren på 11 kg CO₂‑ekv per kg N ligger innenfor intervallet som rapporteres i både Ecoinvent og norske LCA‑vurderinger fra NIBIO og NLR. Europeiske livsløpsanalyser viser typisk utslipp mellom 8 og 12 kg CO₂‑ekv per kg N, avhengig av gjødseltype og produksjonsmetode.