Cecilie Storvassli Brennbakk er femte generasjon på familiegården i Hattfjelldal kommune. Før hun kjøpte gården i 2021, var både jord og melkekvote leid ut, driftsbygningene til nedfalls og hovedhuset hadde behov for en totalrenovering.
– Det har vært både melkegeit og melkeku på gården tidligere, men all produksjon ble avsluttet da onkelen min pensjonerte seg i 2011. Jeg startet mildt sagt med blanke ark, forteller Cecilie.
Drømmen om å flytte hjem
Cecilie hadde lenge ønsket å bosette seg på Storvassli og videreføre gårdsdrifta. Men å overta en gård langt til fjells helt alene, er ingen spøk.
– Da onkelen min døde jobbet jeg som fagarbeider på landbruksskolen i Mosjøen. Jeg trivdes godt, så det lå ingen automatikk i at jeg skulle kjøpe gården. Likevel tok jeg sjansen, sier hun.
Sammen med faren pusset hun opp huset, erstattet den nedbrente garasjen og begynte å legge planer for gårdsdrifta. Jordleieavtalene gikk ut i 2020, mens kvota var utleid til 2025. Det ga litt tid til å tenke.
Planen var å selge melkekvota og starte med kjøttfe. Cecilie syntes risikoen med melkekyr var for stor, ettersom gården ligger avsides til, med dårlig mobildekning og langt til nærmeste nabo.
– Jeg måtte ha drift for å kunne flytte hit, og trengte hjelp til å finne en realistisk løsning. Derfor tok jeg kontakt med NLR-rådgiver Tore Kolstad, sier hun.
Planleggingsfasen er viktig
Cecilie hadde det travelt med å komme i gang, men Tores råd var likevel å søke om ressursavklaringsmidler først.
– Søknaden gikk raskt igjennom, og Innovasjon Norge bevilget inntil 100 000 kroner i støtte. Det ga rom for at både jeg og byggrådgiver Jan Balseth kunne bruke til strekkelige ressurser i planleggingsprosessen. Jeg har utarbeidet driftsplaner, gitt veivalgsrådgiving og hjulpet til med finansiering og søknader, mens Jan har tatt tak i de byggtekniske vurderingene, byggeledelse og tilpasningene der, sier Tore.
– Det er lett å drømme, men noe helt annet å realisere drømmene. Hjelpen fra Tore og Jan har vært uvurderlig både i forkant og underveis i byggingen. Vi hadde aldri greit dette uten dem, sier Cecilie bestemt.
Fra slått til ekteskap
Sommeren 2021 flyttet Cecilie og to hester inn på fjellgården. Da hun trengte hjelp til slåtten kom hun i kontakt med entreprenør og melkeprodusent Øyvind Brennbakk. Han fikk oppdraget og var også interessert i å kjøpe kvota for å utvide egen melkeproduksjon. Men enden på visa ble at Øyvind overlot gården sin til sønnen og flyttet inn på Storvassli. Nå driver ekteparet gården sammen. Det har åpnet helt nye muligheter for gårdsdrifta.
Finansiering i motvind
Med Øyvinds 30 års erfaring som melkeprodusent ble den gamle drømmen om melkeproduksjon igjen aktuell. Sammen med Tore utarbeidet de ulike driftsalternativer og landet på et nytt løsdriftsfjøs for 40 melkekyr og salg av oksekalvene. Veien til finansiering ble imidlertid lang.
– Selv om Innovasjon Norge tilbød 50 prosent støtte, fikk vi avslag fra alle banker. Noen mente panten på gården ble for dårlig, andre at vi hadde for lite land. Argumentasjonen var nokså uklar. Gården eier ikke mye dyrka mark, og avstandene her oppe er store, men vi klarte å skaffe 470 mål innenfor en radius på 6 km. Det syntes vi var bra, men bankene krevde mer jord og kortere avstander.
Paret fikk tak i mer leiejord, større kvote og gjorde alt de kunne for å finne en løsning, uten positivt resultat.
– Vi holdt på å gi opp, men Tore hjalp oss videre, sier Cecilie.
Løsningen kom sommeren 2025, da støttesatsen i Nordland og Troms ble økt til 65 prosent. Endelig fikk de tilslag fra banken, og derfra og ut gikk det raskt.
Profesjonell prosjektledelse
Da bankfinansieringen var på plass, startet byggearbeidene umiddelbart. Øyvind sto for mye av grunnarbeidet selv, mens Cecilie hentet inn tilbud fra leverandører. NLR-rådgiver Jan Balseth kvalitetssikret tilbudene, utarbeidet fullstendig kostnadsoverslag og ledet byggeprosessen.
– Med Jan på laget følte vi oss trygge på at alt var under full kontroll, sier Cecilie.
Jan var i egenskap av byggeleder også byggeregnskapskontrollør og holdt styr på alt av fakturaer, betalinger, leveranser og sluttoppgjør.
– Han har sjekket hver eneste faktura opp mot hva som er avtalt og levert, holdt tilbake betaling om nødvendig, og sørget for at alt er i orden i det økonomiske. Til å begynne med hadde jeg også en viss oversikt, men det er enormt mange små og store fakturaer i et prosjekt til 17 millioner. På et tidspunkt var vi så slitne at vi hadde mer enn nok med den daglige drifta. Da var hjelpen fra Jan helt uvurderlig, sier Cecilie.
Selve byggeprosessen gikk stort sett etter planen. Det eneste større avviket var en seks ukers forsinkelse som følge av sprengkulde.
– Frosten slo inn i fôrsentralen og de sosiale rommene. Vi forsøkte å tine det, men det ble for kostbart. Den beste løsningen ble derfor å utsette byggeperioden til sprengkulda var over. Heldigvis var dette regulert i kontrakten, slik at vi unngikk store ekstrakostnader, sier Øyvind.
Leverandøren var ivrig på å komme videre, men Jan hjalp til med dialogen slik at leverandørene tok ansvar i henhold til de inngåtte kontraktene.
– Vi fikk god hjelp underveis og nå som fjøset er ferdig, er vi veldig fornøyde med resultatet, sier Øyvind.
Bygger besetning fra bunnen av
Samtidig som fjøset ble bygget, arbeidet paret med å etablere en ny besetning.
– Vi startet melkeproduksjon i et gammelt båsfjøs hos en velvillig nabo. Alle dyr måtte kjøpes inn, og vi har vært særlig opptatt av lynne og holdbarhet. Det har kostet, men nå har vi en veldig trivelig besetning, forteller de.
I sommer flyttet dyra inn i nyfjøset. Besetningen teller nå 79 dyr, hvorav 39 er melkekyr, sinkyr eller kviger som skal kalve i løpet av høsten. Kvota er på 300 tonn, mens målet er å komme opp mot 340 tonn gjennom målrettet avlsarbeid og økt ytelse.
– Det første året blir litt tøft, for vi har nesten 20 kviger til som skal kalve denne høsten. Det er litt uvanlig å ha mer enn halve besetningen som førstegangskalvere, men det er heller ikke alle som bygger en besetning fra bunnen av, ler Cecilie.
Nytt fjøs, nye drømmer
Det nye fjøset har gitt en rasjonell arbeidshverdag og åpnet for nye framtidsplaner. Paret ønsker blant annet å beholde oksene og på sikt bygge et enklere fjøs til framfôring.
– Vi har ikke hjerte til å selge dem, så inntil videre står de i det lånte båsfjøset, sier Cecilie.
Nå vil de se på driftsplanen på nytt. I dag driver Øyvind et entreprenørfirma ved siden av, men om han kan bruke litt mindre tid ute og mer tid på gården, er det håp om ytterligere utvidelser.
– Vi har mye gammel eng som må oppgraderes og vi planlegger nydyrking på eget land. Det vil øke både fôrproduksjonen og verdien på gården, sier Cecilie ettertenksomt.
– Det har stor betydning både for bygda og kommunen at det er aktivitet her. Uten drift på Storvassli ville enda større områder i Hattfjelldal stått uten produksjon, sier Øyvind.
På spørsmål om hva som skal til for å lykkes videre, er de samstemte:
– Du må ha en god plan som du tror på, og så må det til litt nordnorsk stahet, ler Cecilie.
– Og selv om vi har lært mye, trenger vi hjelp fra både Tore og Jan til å få planene ned på papiret, gjøre de nødvendige justeringene og lage en god prosess. Vi har erfart at nåløyet kan være trangt før man kommer i mål, sier Øyvind.
