– Vi vet at grøftet myrjord slipper ut en del klimagasser. Derfor undersøker vi om omgraving og profilering av allerede grøftet myrjord kan redusere disse utslippene.
Det sier Synnøve Rivedal, prosjektansvarlig for klimagassmålingene på Sortland og forsker i avdeling fôr og husdyr i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
Effekten av drenering
Jordbruksnæringa har inngått en avtale med regjeringen om å redusere klimagassutslippene fra jordbruket med 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i perioden 2021-2030. Utslipp fra drenert myrjord utgjør en god del av jordbrukets utslipp, og en reduksjon her er viktig.
Rivedal påpeker at med tanke på selvforsyning, er det bedre å gjennomføre tiltak som opprettholder produksjonen og reduserer utslippene, enn restaureringstiltak som reduserer matproduksjonen. Spørsmålet er om dette lar seg gjennomføre, og for å svare på dette må vi vite hva utslippene er under norske forhold og effekten av ulike tiltak.
– Seks til sju prosent av jordbruksarealet i Norge er myrjord, med mest myrjord i Nord-Norge og på Vestlandet. Selv om vi mangler tall på det, antar vi at grovfôrproduksjon er den viktigste produksjonen på myrjord, sier Rivedal, og forteller videre:
– Myrjord har både positive og utfordrende egenskaper for jordbruksdrift. Den har høyt innhold av plantetilgjengelig vann, men er vanskelig å drenere, blir lett vassmettet, og er utsatt for jordpakking, overvintringsskader og lave avlinger. Ved fornying av dreneringssystemer på dyrket myrjord trengs alternative metoder for å redusere klimagassutslipp og opprettholde lokal fôrproduksjon i et våtere klima.
Klimagassene som måles
– På Sortland måles utslipp av metan (CH₄) og lystgass (N₂O), da det er enklere å måle disse gassene enn å estimere karbonbalanser. I Hustadvika kommune i Møre og Romsdal måles også utslipp og opptak av karbondioksid (CO₂), forteller Rivedal.
Karbonbalanse er balansen mellom karbon som tilføres gjennom fotosyntesen og fjernes gjennom nedbrytning fra økosystemet, og er avgjørende for om et økosystem er en netto kilde eller sluk for karbondioksid (CO2).
– Når myr grøftes, fjernes vannet, og oksygen trenger inn i jorda. Dette starter nedbrytningen av det organiske materialet, noe som resulterer i utslipp av karbondioksid (CO₂) og lystgass (N₂O), sier Rivedal.
– Metan (CH₄) dannes under anaerobe forhold (uten oksygen). Derfor er det metanutslipp fra alle naturlige myrer. En fullstendig drenert myrjord, derimot, burde ta opp metan fra luften, fordi luft har blitt tilført. Imidlertid har målinger i Sortland og Hustadvika kommune vist at det er en del metanutslipp fra grøftet myrjord, noe som tyder på at drenering er ufullstendig, forteller Rivedal.
Rivedal forteller videre at omgraving av myr, der man legger et dekke med mineralmasse over myrjorda, ser ut til å redusere utslippet av metan (CH₄) fra dyrket myr.
Gjennomføring i praksis
Vanja Ramsvik, rådgiver i NLR, forklarer at det tas ukentlige klimagassprøver gjennom året på Vikeidet, så lenge værforholdene tillater det.
– Det er totalt tolv klimagasskamre fordelt på grøftet, profilert og omgravd myrjord. Hver uke gjennomføres fire runder med målinger på hvert kammer, noe som gir totalt 48 klimagassprøver. Målingene tas med femten minutters mellomrom, sier hun, og forteller videre:
– På hvert felt er det satt ut faste rammer i bakken for målingene, som kamrene plasseres på. Det er én ramme på ugjødslet areal, mens de tre andre rammene ligger på areal som blir gjødslet, både utenfor og innenfor rammene. Klimagassprøvene sendes til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) for analyse.
Så lenge det ikke er tele i bakken, tas det også ukentlige jordprøver rundt klimagasskamrene. Disse prøvene sendes også til NMBU for å analysere nitrogeninnholdet, og da er det ammonium (NH₄⁺) og nitrat (NO₃⁻) som analyseres.
– Nitrogenstatusen i jorda påvirker utslippene av lystgass (N₂O), forteller Rivedal.
Lystgassutslipp skyldes hovedsakelig mikrobielle prosesser som nitrifikasjon (oksidasjon av ammonium (NH₄⁺) til nitrat (NO₃⁻) under aerobe forhold) og denitrifikasjon (reduksjon av nitrat til nitrogengasser (N₂ og N₂O) under anaerobe forhold).
– Det vil si at lystgassutslippene er avhengige av vanninnholdet i jorda. Lav vannstand skaper aerobe forhold som fremmer nitrifikasjon, mens vekslende vannstand kan øke denitrifikasjon og dermed lystgassproduksjonen, sier Rivedal.
Hydrologiske loggere på feltene leser ut grunnvannstanden daglig. Hvis jorda er mettet med vann, hindres nedbrytningen av organisk materiale. Temperaturloggere på stedet er også viktige, da temperaturen påvirker alle nedbrytningsprosesser i jorda. Disse målingene er essensielle for å forstå deres innvirkning på klimagassutslippene.
Myrjorda er viktig for matsikkerheten
– Dyrket myr er en viktig del av engarealet i Nord-Norge og vil fortsatt være sentral i grovfôrproduksjonen, spesielt i områder som Vesterålen, hvor mye av arealet er myrjord, forteller Ragnhild Renna, rådgiver i NLR.
Hun forteller at klimagassmålingene er en del av prosjektet «Peatimprove: Alternative dreneringsmåter på myr for bedre agronomi og redusert klimagassutslipp». Prosjektet skal bedre forholdene på myrjord på samme tid som klimagassutslippene blir reduserte. Det blir undersøkt ulike dreneringsmetoder på myr, spesielt omgraving, fordi dette antas å være en lovende metode som beskytter myrjorda mot nedbrytning og samtidig legger til rette for effektiv produksjon.
På Sortland ble det i 2022 etablert feltforsøk med to ulike frøblandinger der klimagassmålingene tas, for å måle avlingsnivå på henholdsvis grøftet, profilert og omgravd myrjord. De to frøblandingene består av sorter som er tilpassa regionen, og den ene er den tradisjonelle artsrike engfrøblandingen med timotei som hovedart, og som blir mye brukt i Nordre Nordland og Sør-Troms. Den andre engfrøblandingen inneholder blant annet arten strandsvingel, som kan utvikle djupere rotsystem enn for eksempel timotei.
– Prosjektet skaffer kunnskap om hvordan man kan øke avlingsstabiliteten i grovfôrproduksjonen på myrjord, noe som er viktig for matvaresikkerheten og bøndenes økonomi, spesielt i et klima med mer ekstreme værforhold, forklarer Renna.
– Langsiktig forskning på klimagassutslipp fra myrjord er avgjørende for å forstå de faktorene som påvirker utslippene. Ved å samle inn data over flere år kan man identifisere trender og variasjoner som kortsiktige studier kanskje ikke fanger opp, avslutter hun.
