Nypoteter fra Reddal – en suksesshistorie som berget norsk tidligproduksjon!

Onsdag 5. juni feirer de 20 år med suksess.

Den gangen pakket produsentene i Reddal ved Grimstad poteter rett i 15 kg sekk på opptakeren. Det ga minimalt med håndtering, og vegen var ofte kort fra bonde til forbruker. Uvaska poteter med god smak tapte i kampen mot visuell kvalitet på vaska importpoteter, og grossistene hadde ikke lenger tro på omsetning av ferske uvaska norske nypoteter. Vasking av nypoteter var mange skeptiske til. Et besøk på Samsø i Danmark rundt årtusenskiftet ble avgjørende for å redde norsk tidligproduksjon av poteter.

Tidligprodusent Knut Salve Lunden fra Reddal sto den gangen som nå på barrikadene for norsk tidligproduksjon av poteter. Lunden har også vært en av grunnpilarene i etablering og drift av Reddal fellespakkeri. Sigbjørn Leidal som er rådgiver i NLR Agder er også en viktig bidragsyter til suksesshistorien. Det er viktig å ha med historien for å forstå satsingen på nye potetsorter og hva som skal til for å lykkes med norsk tidligproduksjon.

Normalt er produsentene i Grimstad godt i gang med å sette poteter i slutten av mars. Våren i år var unormalt kjølig og mye av potetene ble først satt fra 8. april. Tidligsorten Solist må minimum ha 60 dager fra setting til den kan høstes, og denne sesongen startet opptaket av tidligpoteter i Reddal, 8. og 9. juni. Normalt starter høstingen på et avlingsnivå rundt 1500 kg pr dekar. Tørrstoff i avlingen er da rundt 16 %, men stiger raskt til rundt 18 % tørrstoff ved 65-70 dagers vekst. Sorten Solist begynner da ofte å gulne i riset. Nesten hele volumet av tidligpoteter som dyrkes i Reddal, pakkes ved Reddal fellespakkeri som ligger i kort avstand til dyrkingsarealene.

Har lykkes med vasking av nypoteter

Knut Salve Lunden forteller at før Fellespakkeriet ble etablert i 2003 var det 4-5 pakkerier i bygda som pakka uvaska tidligpoteter i noen få år - etter at det var slutt med opptak i sekk direkte på Faun. På den tida var det sterke krefter for å sentralisere all pakking av poteter. Produsentene i Grimstad fikk tilbud om fortsatt dyrking og leveranse av tidligpotet, men forutsatt at potetene fra Reddal skulle leveres til Lågendalspakkeriet.

– Det blir ikke slik, sa Lunden. Han framsatte krav om at potetene skulle dyrkes i Reddal og pakkes i Reddal. Lunden var irritert over at produsentene skulle sitte igjen kun som leverandør, og at andre skulle ha kontroll på varene ut i kjedene og ta del i verdiskapingen. Produsentene i Reddal fikk det som de ville. I dag er han glad for at det ble en avtale med Gartnerhallen og Bama. De første 3 årene ble tidligpotetene pakket uvaska, det fjerde året kom krav om leveranse av vasket potet. Det var stor skepsis til å vaske sorter som Ostara og Rutt. Noen mente at potetene i så fall måtte være skallfaste før leveranse. Det ville innebære at tidligprodusentene tapte 3 uker sesong i den best betalt perioden.

Inspirasjonene og pågangsmotet til å få til noe selv fikk produsentene i Reddal under et besøk på Samsø i Danmark i 1999. Knut Salve Lunden legger ikke skjul på suksessfaktoren ved at de har lykkes er interessen for å få til en produksjon og at Forsøksringen var med og fikk til turen til Samsø. Reddalsbøndene var spent på å få se vasking og pakking av nypoteter på den danske øya som i luftlinje bare ligger 15 mil fra Grimstad. Selv hadde de liten tro på at det var mulig. Det var i hvert fall umulig å vaske Ostara som den gangen var hovedsort i Norge sammen med Rutt. På Samsø fikk de se at sortene de dyrket tålte vaskingen overraskende godt. Berber var da hovedsort på Samsø. Produsentene fra Reddal forsto umiddelbart at det å lykkes med vasking og pakking av tidligpoteter forutsatte tilgang til nye sorter. Knut Salve Lunden husker tilbake på heftige diskusjoner i det norske potetmiljøet rundt det å satse på nye utenlandske sorter.

– Mange hadde liten tro på at Berber skulle bli en sort vi kunne dyrke i Norge, men det gikk ikke mange år før Berber var større enn Beate, minnes Lunden. Han er takknemlig for at Nils Seljebø i Gartnerhallen hjalp til med å få inn sorter som Arielle, Berber og Solist til prøvedyrking i Grimstad. Samtidig bisto den lokale Forsøksringen med forsøk og rådgiving rundt dyrking av de nye sortene. Det ble også gjennomført flere besøk på Samsø hvor Hans Jørgen Buur, som var sjefen for produsentenes pakkeri Samsø Grønt, delte villig av deres erfaringer.

– Vi trodde på alt de sa på Samsø, sier Lunden. Han husker spesielt hvor sterkt de poengterte «kort tid fra høsting til pakking». Det var viktig at potetene ikke ble stående etter høsting slik at skallet fikk festet seg. Ved oppstart av vasking i Reddal ble det derfor en innarbeidet praksis at potetene ble høstet klokka 5 og pakket fra klokka 7 på morgenen. Alt som ble høstet ble pakket i løpet av dagen. Motivasjonen var å levere kvalitet for å få gjenkjøp.

– Vi kastet en masse poteter, men fikk ikke reklamasjon. Det førte til at Reddalspakkeriet fikk leveranse til veldig mange av de lokale avdelingene sør på Østlandet. Vi kastet oss rundt hvis vi fikk spørsmål, og kundene var veldig fornøyd med kvaliteten og leveringsdyktigheten. Det er samme mål og motivasjon som gjelder fortsatt, sier Lunden.

Naturgitte forutsetninger for tidligproduksjon

Den store Ra-morenen fra siste istid løper gjennom Grimstad fra Hasseltangen i øst til Reddal i vest. På flatene sør for Raet er det betydelige arealer med marine avsetninger som senere er strandvasket under landhevingen. Deler av arealene består av leire, men også av fin sand og sand. På grunn av klima, soltimer i døgnet og god tilgang på vann er jordbruksarealene i Grimstad utmerket for tidligproduksjon av poteter og grønnsaker. Sigbjørn Leidal som er rådgiver i NLR Agder forteller at det tidligere var et enda mer variert åkerbruk i Grimstadområdet, men at distriktet de siste årene har mistet mye produksjon av tidlig kål og andre grønnsakskulturer. Det som er igjen av grønnsaker i vekstskiftet blir dyrket på kontrakt til Smaken av Grimstad. Vanlige kulturer i vekstskiftet er hodekål til lagring, hodekål og rødkål til konserves, rødbet og bærproduksjon av ulike slag. Det dyrkes også litt høstkorn og vårkorn, men distriktet har ikke mottak for matkorn. Det er nå bare 2 gårdsbruk igjen i Reddal som har mjølkeproduksjon. Flere produsenter har eggproduksjon, og det er også litt svineproduksjon. Det betyr at det er god tilgang på husdyrgjødsel og at det nesten er mangel på spredeareal. Produsentene er likevel forsiktig med å bruke husdyrgjødsel til tidligpotet.

Fokus på det tidligste av de tidlige og kvalitet som gir gjenkjøp

Hovedmålet for tidligproduksjon i Reddal er å forsyne det norske markedet fra start av tidligsesongen. Rask oppspiring og jevn vekst er derfor avgjørende for at produksjonen skal lykkes. Samtidig er det fokus på å sette det rette tilpassede volumet av «de riktige» sortene i forhold til å kunne holde kvalitet og ferskhet på avlingen gjennom hele høste-sesongen. Det som kan skape problemer for høsting og pakking er stopp i forbruk og reduserte leveranser i forhold til plan. Det fører til at potetavlingen kan blir stående for lenge uhøstet i bakken, og potetknollene blir for store, for skallfaste, eller pådrar seg kvalitetsfeil. Målet for all tidligproduksjon i Reddal er kvalitet som gir gjenkjøp. Det påvirker valg av sorter, dyrkingsstrategi, høstetidspunkt i forhold til avlingsnivå og tørrstoff, og ikke minst håndtering i forbindelse med vasking og pakking.

Lysgror i kasser

Produsenter som er interessert i å være med fra starten av sesongen lysgror alle sine poteter. Settepotetene beises før de fylles i Lyng Lycro kasse med maks 12 kg settepoteter i kassa. Potetene settes til lysgroing midt i januar. Det vanlige er lysgroing ved 8 grader i 8 uker. Du kan oppnå samme varmesum ved 12 grader i 4 uker. Lysgroing over lang tid, kanskje kombinert med høg luftfuktighet, gir en groe som tåler håndtering. Utfordringen med før høg fuktighet i groingsperioden er at potetene kan gro sammen ved utsatt setting. Tidlig lysgroing kan uansett være en risiko og sølvskurv kan være en utfordring fordi potetene tørker ut. Sigbjørn Leidal forteller at mange produsenter etter hvert har tatt i bruk vanlig hvitt LED-lys. Lysgroingsprosjektet har funnet ut at 12 timer LED-lys i døgnet er nok. Fordelen med LED-lys er redusert strømforbruk og at lyset avgir mindre varme. Denne sesongen ble lengden på groene uansett et problem selv om temperaturen ble holdt nede.

Toraders bandsettere er mest vanlig

Sigbjørn Leidal forteller at det meste av arealene settes med toraders bandsettere av typen Konigsplanter, men noen har også kjøpt nye Grimme koppsetter med rullebunnstank. En av produsentene laget sin egen bandsetter for mange år siden og som fortsatt fungerer utmerket. De fleste har 75 cm radavstand, men 160 -165 hjulavstand av hensyn til legging av plasten. Jordarbeiding foregår stort sett med horisontalfres, og det brukes ikke steinstrenglegger. Fresen kjøres ned på 30 cm. Det gir stor slitasje av tinder som ofte må byttes hvert år. Koningsplanteren er uten gjødselaggregat. Det er derfor vanlig praksis å breigjødsle med NPK 12-4-18 før setting. Det er også mange som sprer polysulfat før setting. Jordanalysene viser ofte at jorda det dyrkes poteter på har svært god næringstilstand og ofte veldig høge verdier av fosfor. Leidal mener det har sammenheng med dyrking av løk i mange år og tidligere bruk av husdyrgjødsel. Det kan forklare at deres forsøk med bruk av startgjødsel ikke har vist noen effekt. I noen tilfeller gis kalksalpeter ved plastavtak etter behov, men det er mer unntak enn regel. Det er særlig sorter som Solist og Monte Carlo som har behov for mer gjødsel når plasten tas av.

Plantevern kan være en utfordring

Sigbjørn Leidal forteller at bruk av plast og duk planlegges ut fra når sorten på det aktuelle arealet er planlagt høstet og pakket. Det normale er ca. 1/3 fordeling mellom arealer med plast og duk, bare plast og friland uten dekke. Bruk av duk fungerer også som frostsikring og kan bli liggende lenge. Utfordringen er å bekjempe ugras og unngå tørråte når kulturen er under dekke av plast eller duk store deler av vekstsesongen. Umiddelbart etter setting av potetene er det vanlig å sprøyte med et jordherbicid før plasten legges på. Den ligger på fram til det blir for varmt i mai. Når plasten er fjernet er det ofte vanlig å hyppe lett med rulleskjær for å flytte litt på jorda som er klemt ned av plasten.

Hvis det er mye ugras, blir det sprøytet med en lav dose ugrasmiddel før duken legges på. Ofte ligger duken på ut mai måned. Duken har en god klimaeffekt og beskytter mot frost. Det som er skummelt med å la duken ligge lenge er risiko for angrep av tørråte. Derfor blir det som oftest sprøytet mot tørråte straks duken tas av. Utfordringen med å kjøre i åkeren umiddelbart er at ris som har lagt seg blir knust ved kjøring før potetplantene har rettet seg opp. Ved sprøyting mot tørråte brukes mest forebyggende midler. Hvis det er tørråtevær så er Zorvec et godt alternativ. Strategien for sprøyting mot tørråte påvirkes også av sorten. Leidal nevner her at Berber var svak mot tørråte og at Solist er sterkere. Det er ikke vanlig å bekjempe sikade i tidligpotetproduksjon, men Leidal innser at det kanskje burde vært gjort denne sesongen.

Skånsom høsting

De fleste produsentene i Grimstad har en Grimme 75-20 potethøster. Målet med høstingen er mest mulig skånsom håndtering av avlingen og at også småpotetene tas godt vare på. De siste årene har det derfor vært en massiv utskifting av belter på høstemaskinene slik at lysåpningen i førstebeltet er 25 mm. Det fører til at både mer jord og småpoteter følger med inn i høsteren. Det er også skiftet tottebelter til de mykeste tottene som er å få. Potetene høstes fra tidlig morgen og det høstes aldri mer enn det som blir vasket og pakket samme formiddag.

Settepotetkvalitet er viktig for rask oppspiring

Dyrking av tidligpoteter i Reddal har fokus på tiltak som gir rask oppspiring. Det forutsetter tidlig jord, tidlig vår, og vitale og sykdomsfri settepoteter. Noen av tidligprodusentene kjøper inn alle settepotetene til sin produksjon hvert år. Andre velger å kjøpe inn settepoteter til oppformering i ett år. Egen oppformering av settepoteter begrunnes med høyere fysiologisk alder, noe som gir mer vitale settepoteter som spirer raskt og ansetter knoller før de innkjøpte sertifiserte settepotetene. Oppformeringsarealet blir som oftest lagt på leirjord uten intensiv potetdyrking. Dyrking av settepoteter på leirjord kan også ha positiv effekt på vitalitet og settepotetkvalitet.

Svartskurv forsterker Y-virus sprekk

Sigbjørn Leidal har jobbet mye med sykdommer i potet, og primært med sykdommer som har negativ effekt på oppspiring og kvalitet i tidligpotetene. En av disse sykdommene er svartskurv som både kan gi redusert oppspiring og sprekker og revner i knollene. Sigbjørn har også påvist at Y- virus er årsak til sprekk, og at svartskurv kan forsterke forekomsten av Y-virus sprekk i potetene. Det er mange innsendte prøver av poteter fra Reddal som dokumenterer dette. Tidligsorten Rutt er svak for Y-virus sprekk, men Juno er ekstremt svak. Sigbjørn mener at det er ulike årsfaktorer som påvirker smitte av svartskurv. I Reddal beiser alle produsentene settepotetene før de settes til lysgroing i januar. Det brukes nå Maxim som har erstattet Monceren. Sertifisert vare som kjøpes inn bestilles ferdig beiset. I tidligproduksjon er det sjelden at svarskurvsmitten rekker å utvikle sklerotier på knollene. Det kan nok være en større utfordring hvis potetene blir stående skallfaste. Sigbjørn tror at det ofte er smitten av svartskurv i settepotetene som betyr mest og at beising har god effekt.

Sølvskurv gir uttørking av settepotetene

I tidligproduksjon betyr sølvskurv mer for settepotetkvaliteten enn for smitte i avlingen som uansett ikke skal lagres. Beisemidlet Maxim har effekt på sølvskurv, men beising i januar er for sent for å hindre utvikling av sølvskurv på settepotetene. Beising må i så fall skje ved innlagring av settepotetene om høsten. En settepotet med mye sølvskurv skrumper kraftig inn, noe som kan gi redusert og forsinket oppspiring av potetene om våren. Leidal nevner at flere produsenter tørker sine oppformerte settepoteter straks etter høsting. Med litt modifisering er de gamle løktørkene velegnet til dette formålet. Ved å unngå at potetene står fuktige i en lang periode etter høsting reduseres risiko for utvikling av sølvskurv. I samme bisetning finner Sigbjørn enda en positiv effekt av å dyrke settepoteter på leirjord og gjerne i vekstskifte med kål. Slik jord har som de fleste vet høgt innhold av kalsium. Det gir mer vitale settepoteter, bedre skallkvalitet og mindre sølvskurv. Hva så med settetidspunkt for oppformeringsfeltet? Her har produsentene i Reddal funnet ut at tidlig setting er mest gunstig av hensyn til Y-virus. Tidlig setting gir tidlig oppspiring og mulighet for utvikling av knoller i en periode med lite lus i omløp. I tillegg er det vanlig å sprøyte mot lus i settepotetfeltene.