Konklusjonen så langt er at det, etter en kjapp runde på Jæren, ikke ser så verst ut. Ved første øyekast ser det brunt og dødt ut, men ved nærmere ettersyn finner vi saftstemte og grønne planter både i raigras- og timoteidominert blandingseng av ny og gammel art.
Når det er sagt vil vi nok oppleve en større utgang i år enn i fjor og årene før. Raigraseng kan vi anta at vil ha mer utgang i år enn før, men hvor mye er vanskelig å si ennå. Raigraseng med størst risiko for utgang er eng med jordpakking, vann som har frosset og eng med lav pH. En vil nok oppleve noe utgang i timoteidominert blandingseng også. De med størst risiko for utgang vil være eng som ble slått fire ganger, eldre eng og eng som ble slått seint. Her vil timoteien være for utarma før vinteren til å klare overvintringa godt. De andre artene i denne enga vil klare seg, men det vil være behov for direktesåing dersom enga skal fortsette i år.
Vi er snart i mars, som betyr at våren er her. Men mye kan skje ennå. Fortsetter været vi har nå, med en jevn temperaturøkning og litt nedbør bør dette gå godt.
Selv om vi nå skriver at det er liv i plantene vil vi samtidig minne om at det ikke betyr at dere har lov å kjøre husdyrgjødsel ennå. Det er ifølge gjødselbruksforskriften ikke lov å spre husdyrgjødsel på snødekt eller frossen mark.
Høstsådd gjenlegg av raigras
Bildene viser høstgjenlegg av raigras som ser brunt og dødt ut, men ser en nærmere viser grønn og saftstemte skudd.
Eldre raigraseng.
Den ser daud ut på avstand. Nært viser liv i graset.
