Plantehelsedagen 2025 fant sted 18. juni på Ås, ved NMBU-campus. Møtet ble presentert av mange spesialister som driver med plantehelse. På møtet var planteimportører, produsenter, NIBIO-forskere, representanter fra Mattilsynet, Miljødirektoratet, NLR med flere samlet. Under møtet ble flere viktige problemstillinger knyttet til plantevern og plantehelse presentert.
NIBIO - plantehelseforskriften
Marianne Stenrød (NIBIO) orienterte om resultater av modernisering og forbedring regelverket. Forskrift om plantehelse trådte i kraft i Norge i 2001, det har etter den tid kommet flere nye utfordringer, derfor er det så viktig å oppdatere og fornye regelverket og tilpasse det til aktuelle behov.
Det er viktig at Norge får på plass gode systemer for risikohåndtering ved import og at importørene har den nødvendige kunnskapen om regelverk, skadegjørere, vertplanter og symptomer, slik at de er i stand til å utøve effektiv og trygg importkontroll. Snart kommer en nettbasert veiledning som hjelp for å vurdere risiko ved import av planter og frø, fortalte Marianne.
Mattilsynet – DIGIPLANT
En representant fra Mattilsynet (Siv Urnes, Team Planter) presenterte en ny løsning for import av planter til Norge. Et elektronisk registreringssystem for importerte planter, DIGIPLANT, er utviklet. Etter sommerferien vil systemet bli iverksatt for generell bruk, og det vil i en periode eksistere ved siden av dagens system for registrering av papirdokumenter, men i løpet av kort tid vil det i sin helhet erstatte dette gamle, manuelle systemet.
Hva betyr dette for importørene?
- Enklere arkivering – trenger ikke å arkivere dokumenter på papir.
- Lettere innmeldingen – det går i stor grad automatisk
- Bedre sikkerhet – det kan gjære mer vanskelig for useriøse importørene.
Mer informasjon finnes på Mattilsynets nettsiden.
https://import.digiplant.mattilsynet.io/nyttig-info
Prosjekt STOPPest
Økt import fører til økt antallet av skadegjørere. NIBIO i samarbeider med Sveriges Landsbruksuniversiteter for å forbedre metoder for å hindre introduksjon og spredning av fremmede sykdomsorganismer.
Prosjektet StopPest skal skaffe til veie forskningsbasert kunnskap om forvaltning av plantehelsen ved import. Prosjektet er organisert i tre deler: jordbærplanter, prydplanter og frø, og vil videre omfatte en gjennomgang av tilgjengelig forskning om biologisk risiko, kartlegging og vurdering av relevant regelverk, og en analyse av importørenes atferd og praksis.
Konklusjoner i prosjektet er at regelverket krever for lite av importørene og at det blir bevilget for lite midler fra det offentlige til at man klarer å holde alvorlige skadegjørere ute. Netthandel av planter og hobbymarkedet utvikler seg stadig. Hvis det ikke settes strengere krav til import, og Mattilsynet ikke får nok midler til å følge opp, blir det ikke mulig å oppdage farlige skadegjørere. Det er dessverre vanskeligere å få kjøpt plantevernmidler enn det er å importere planter i dag. Selv om man vet hvor skadelig import kan være for norsk natur.
Planteklinikken
Planteklinikken er en god partner i planteproduksjon - ved å identifisere skadedyr og plantesykdommer på kulturplanter. Riktig identifisering og diagnose er avgjørende for valg av tiltak og behandling mot skadegjørere.
Planteklinikken NIBIO bidrar i tillegg med:
- Plantevernleksikonet
- VIPS (Varsling Innen Planteskadegjørere)
- Kurs og kunnskap om planteskadegjørere
Skadegjørere - aktuelle trusler
I noen av foredragene ble ulike farlige skadegjørere presentert både karanteneskadegjørere som finnes i Norge, og skadegjørere som kan utgjøre en trussel i framtiden.
- Plantepatogene bakterier (Pærebrann Ervinia amylovora, Pseudomonas syringae, fytoplasma, Xylella fastidiosa, Ralstonia, Xanthomonas fragaria, Ervinia pyrifolia, Xantomonas arboricola, Clavibacter michiganensis, mm)
- Blodlus
- Liten jordbærbladlus
- Gallmidd
- Palmetrips
- Mellus (ikke-europeiske populasjoner)
- Skjoldlus
- Sommerfugler
- Minerfluer
- Biller
- Virus
Tiltak hos importører, produsenter og planteutsalg:
- Plantemottak og produksjonsavdelinger må holdes adskilt
- Grundig mottakskontroll
- Overvåke plantematerialet etter mottak for å oppdage evt. mellusangrep og virusinfeksjon
- Stoppe salg og varsle raskt ved mistanke om virus, særlig hvis det også er funnet bommulsmellus
- Isolere planter som mistenkes å være smittet inntil rett tiltak er bestemt
- God kontroll av bomullsmellus og veksthusmellus vil redusere sjansen for at introduserte virus sprer seg i produksjonen
