I prosjektet "Økt konkurransekraft for norske poteter" (2013-2017) har det vÊrt undersÞkt ulike faktorers betydning pÄ utseende av poteter. Faktorene som er undersÞkt er dyrkingssted (jord/klima), sort, dyrkingsteknikk og innlagringsstrategi.

I denne artikkelen presenteres kort resultater fra to Äre forsÞk med ulik midler tilfÞrt settepoteter og/eller ris i vekstsesongen. Det er testet midler som ble antatt Ä kunne pÄvirke skallkvaliteten. Feltene ble gjennomfÞrt i sorten Asterix, med tre felt hvert Är i 2015 og 2016 (Apelsvoll/lettleire, SolÞr/silt, Østfold/sandig jord).

Prosjektet «Økt konkurransekraft for norske poteter» er finansiert av

Hvorfor fokusere pÄ skallkvalitet?

De fleste forbrukere kjÞper poteter «med Þynene». De Þnsker feilfrie poteter uten «skjÞnnhetsfeil», som overflateskurv og flassing, og gjerne ogsÄ blanke poteter med fin farge. For Ä konkurrere utseendemessig med importerte poteter blir slike egenskaper ogsÄ vektlagt mer for norskproduserte poteter.

Utvikling av et pent og godt skall er en kompleks prosess som pÄvirkes bÄde av naturgitte forhold som klima og jord, og av forhold som kan pÄvirkes gjennom dyrking og lagring. BÄde sjukdomsorganismer, fysiske, kjemiske og fysiologiske forhold virker inn.

Amistar ga bedre utseende

For utseende skilte rutene som var tildelt Amistar i fÄra fÞr/ved setting seg positivt ut. I middel for tre felt i 2015 ga denne behandlingen mindre flatskurv, mer blankhet og mindre krakelering, men samtidig mer grÞnt. I 2016 var det lite flatskurv og mindre forskjeller, men Amistar i fÄra fikk likevel noe hÞyere score for helhet og farge.

OgsÄ Þvrige behandlinger hadde tidvis bedre utseende enn kontrollen. Maxim hadde positiv effekt pÄ utseende i Apelsvoll og SolÞr 2015 og Rygge 2016, Amistar pÄ bladverket i SolÞr og Rygge 2015 og 2016, Propulse i Rygge 2015 og Apelsvoll 2016 og Alginure Bioschutz i Rygge 2015 og Apelsvoll og SolÞr 2016.

Generelt var effekten best av klor og Amistar, og sÊrlig ved behandling i fÄra. Effekten av Maxim var mindre, men konsistent, mens Propulse og Bioschutz ikke hadde effekt pÄ skurv. Det var ikke sikre utslag ved visuell bedÞmming, men med tendens til mindre angrep av sÞlvskurv og blÊreskurv. For pluggtesten var det sikre forskjeller for sÞlvskurv, men ogsÄ en tydelig variasjon for svartprikk. Rangeringen mellom ledd var i hovedsak den samme for alle felt, selv om nivÄet varierte betraktelig mellom felt.

Skallkvalitet resultat fra forsoek kjemisk behandling elm
Figur 1. Visuelt bedÞmt utseende i sum av ulike egenskaper, alle bedÞmt pÄ skala 1-9 (9er best). Gjennomsnitt av totalt 6 felt i 2015-2016 med ulike kjemiske/biologiske behandlinger i vekstsesongen. Oppgitt verdi til hÞyre er prosent av kontrollen.
Skallkvalitet resultat sjukdom etter kjemisk behandling elm
Figur 2. Skurv bedĂžmt visuelt (prosent overflatedekning) Gjennomsnitt av tre felt i to Ă„r med ulike kjemiske/biologiske behandlinger i vekstsesongen.

Kjemisk behandling av settepoteter eller ris

FĂžr behandling var totalt 1-4% og 3-5% av overflata dekket med skurv i middel for henholdsvis 2015 og 2016. I 2015 var det mest flatskurv, mens det var mest sĂžlvskurv og blĂŠreskurv i 2016.

HÞstede poteter ble veid og sortert og det ble mÄlt tÞrrstoff, flassing og ulike kvalitetsfeil. Skallkvalitet ble bedÞmt visuelt pÄ 25 rene og tÞrre knoller etter ca. 4 mÄneders lagring. PÄ skala 1-9 (der 9 er best) ble det vurdert skurv, farge, helhet, blankhet og krakelering (oppsprekking av skallet). For skurv ble det ogsÄ bedÞmt % overflatedekning av hver enkelt skurvart. I tillegg ble potensialet for vekst av ulike skurvsopper vurdert gjennom at 60 «plugger» (skallbiter) fra 20 poteter i hver prÞve ble lagret varmt og fuktig fÞr undersÞkelse i mikroskop. Tabellen nedenfor viser en oversikt over behandlingene som ble gjennomfÞrt.

Tabell 1: Oversikt over behandlinger med kjemiske/biologiske midler.

Behandling

Kommentar

Bruksstatus

Kontroll

Kontroll m/ klor

Dyppe i klor (1:3) ved opptak, rask tĂžrking

Skal hemme infeksjon som skjer ved/etter opptak

Maxim

Beiset fĂžr setting

Fludioksonil. Mot ekte sopper, sĂžlvskurv og delvis svartprikk og flatskurv

Tillatt som beisemiddel

Amistar i fÄra

300 ml/daa i 15 cm bÄnd i fÄra v. setting

Azoxystrobin. Virker mot ekte sopper og noe mot tÞrrÄte.

Ikke godkjent bruksmÄte i Norge

Amistar pÄ blad

SprĂžytet 50 ml/ daa 2g med 2 u mellom - ult juli + primo august

Som over

Godkjent mot tĂžrrflekksyke. 2 * 30-50 ml/daa med 10-14 d mellom

Propulse SE 250

SprĂžyting 100 ml/daa 2 g fra slutten av juli (ca 2 uker mellom)

Fluopyram + prothiokonazol. Virker mot ekte sopper, men ikke mot tÞrrÄte.

Ikke godkjent i Norge

Alginure Bioshutz

Beising fĂžr setting (1 l /t) + BladsprĂžyting hver 7-10 dager fra 4 blad med 1% lĂžsning

Algeekstrakt med fosfonsyre. Skal generelt styrke plantevekst

Referanse

Molteberg, E.L. 2017. Betydning av ulike faktorer for skallkvalitet i potet. Jord og Plantekultur 2017. NIBIO BOK 3(1) 302-307.

Eldrid Lein Molteberg besk