I 2023 ønsket derfor NLR å samle inn og kartlegge hva slags tørråte vi hadde i norske potetåkre. NLR samlet inn prøver fra åkre med tørråteangrep fra Rogaland og opp til Trøndelag. Det var ikke noe tørråteangrep i Nord-Norge i 2023.
Det ble samlet inn prøver av tørråtesporer på såkalte FTA-kort. I tillegg ble levende tørråteisolater sendt til Frankrike og Danmark for å teste for genotype og eventuell resistens mot soppmidler. Arbeidet skjedde i samarbeid med NIBIO, plantevernmiddelfirmaer (Syngenta, Bayer og Nordisk Alkali) og leverandører av driftsmidler (Felleskjøpet, Fiskå Mølle og Norgesfôr).
Tørråtekartlegging i Norge i 2020-2023 viser endring i populasjonen
Tørråtepopulasjonen i Norge har tradisjonelt vært veldig variert, og vi har hatt få genotyper som har skapt store problemer med tørråtebekjempelsen. Genotypen EU41_A2, ble funnet i Norge for første gang i 2016. Denne genotypen hadde stor sporeproduksjon og dermed god spredningsevne, og viste seg raskt å bli nokså dominerende til og med 2022. EU41_A2 utviklet aldri resistens mot noen tørråtemidler. Resultater fra kartlegginga i 2023 viste kun 1 funn av EU41_A2 i Møre og Romsdal.
Resultater fra kartlegginga i 2023 (se figur 1) bekrefter funn av EU43_A1 i fylkene Agder, Buskerud, Innlandet, Rogaland, Vestfold og Østfold. EU43_A1 og «andre» (samlegruppe) var dominerende. Tørråte av typen «andre» har stor genetisk variasjon, og ser ikke ut til å være spesielt utsatt for å utvikle resistens.
* Genotype beskriver hvilke gener (eller genvarianter) en organisme eller et individ bærer på. Det er ikke mulig å se på et tørråteangrep i åkeren hvilken genotype det er.
Økningen av andel EU43_A1 og tilbakegangen for EU41_A2 i 2023 er dårlig nytt, særlig når vi vet at det er en god del resistens mot det aktive stoffet mandipropamid (Revus) i EU43_A1. Figur 2 nedenfor viser en stor økning i funn av EU43_A1 fra 2022 til 2023.
> Les mer om den nye genotypen EU43_A1: En ny type tørråte gir oss hodebry
Euroblight er et europeisk samarbeid som bl.a. jobber med tørråteforskning, kartlegging og resistenstesting. Nedenfor ser vi utviklingen av tørråte i de forskjellige landene i årene 2021, 2022 og 2023. De ulike fargene i «kakestykkene» representerer hver sin genotype. Genotypen EU43_A1 har utviklet seg i rekordfart gjennom disse tre årene og er vist med turkis. Årsaken ligger i høyt forbruk av Revus og Zorvec Endavia, og gjerne på etablerte tørråteangrep. Dermed har tørråtesoppen utviklet resistens mot såkalte CAA-fungicider
Hvordan samler vi inn tørråtesporer?
Symptomene på tørråte er nokså tydelige på ei plante som er angrepet. De første symptomene er gråbrune eller brune flekker på blad og stengler (se bilder). På undersiden av bladene kan vi se et hvitt belegg av sporer og sporebærere i ytterkant på flekken. Det hvite belegget ser man best på morgenen mens det enda er litt nattefukt på bladene.
Enten samler vi inn tørråtesporer fra undersiden av blad på såkalte FTA-kort (se bilde), eller vi pakker godt inn deler av potetplanta med tørråtesymptomer og sender det i ekspressfart til et laboratorium som analyserer på levende materiale. Fram til ganske nylig har man testet tørråteisolater for resistens bare fra sporer på levende plantemateriale. Nye metoder gjør det nå mulig å teste for resistens også fra sporene på FTA-kort.
Hvem analyserer tørråteisolatene?
De fleste FTA-kortene som blir samlet inn i Europa blir sendt James Hutton Institute i Skottland for tørråteanalyse. De norske isolatene er enten analysert her, eller hos plantevernmiddelfirma som har egne laboratorier som gjør jobben. I tillegg blir er det sendt noen levende isolater som blir analysert ved Århus universitet.
