Fagartikkelen sto på trykk i Gartneryrket nr. 9-2020.
Mange arter og ulike levevis
Det finnes flere tusen arter smellere på verdensbasis, men bare et fåtall er viktige skadegjørere i dyrka kulturvekster. I Europeisk sammenheng er det arter i slekten Agriotes som har fått skylden for mesteparten av skadeomfanget. Tilsvarende har til nå vært ansett at det er kjølmark av artene åkersmeller (Agriotes obscurus) og stripesmeller (A. lineatus) som gjør størst skade i norsk landbruk, med sporadiske innslag av metallsmeller (Selatosomus aeneus) og møkksmeller (Agrypnus murinus).
Skade i potet er fokus i vårt prosjekt, men kjølmark spiser det meste av røtter, og skader oppstår like gjerne på korn, i gulrot og i andre rotvekster. Ulike typer gras er attraktive vertplanter, og all egglegging forekommer faktisk på områder dekket av grasvekster, inkludert korn. Larvene lever flere år i jorda og gjør størst skade i sine siste utviklingsstadier. Når det dyrkes potet i omløp med korn eller andre grasvekster, er det stor fare for skade av kjølmark. Dårlig kontroll med grasugras i potet og grønnsakskulturer kan gi grunnlag for egglegging også i disse kulturene.
Fra tidligere finnes det lite kunnskap om artssammensetning, utbredelse og skadepotensial i Norge, noe som kreves for å sette inn optimale mottiltak. Noen tidligere undersøkelser i Norge har imidlertid påvist åkersmeller i hele landet fra sør til midt i Nordland, mens stripesmeller er utbredt i fylkene rundt Oslofjorden og langs kysten sør i Norge til og med Rogaland. I Agderfylkene er det åkersmeller som er den dominerende arten. Tidligere gikk disse artene under samlebetegnelsen kornsmellere, men begge artene har fått nytt navn. Åkersmeller het tidligere mørk kornsmeller, og stripesmeller het stripet kornsmeller.
Så langt i prosjektet er det funnet flere andre arter av kjølmark som potensielt kan gjøre skade i potet. Svartsmeller (Hemicrepidius niger), metallsmeller og jordsmeller (Hypnoidus riparius) ble fanget i lokkefeller plassert i potetåkre, og utgjorde hhv. 23, 16 og 11 prosent av totalt antall innsamlede kjølmark i 2019. Åkersmeller utgjorde ca. halvparten av fangsten. Mens stripesmeller og mosesmeller (Cidnopus aeruginosus) utgjorde en ubetydelig andel totalt sett.
Fakta: Kjølmarkens levevis
Les mer om kjølmark
I 2019 startet et nytt prosjekt: Bedre overvåking og kontroll av kjølmark i potet
Symptomer og skader
Skade på plantene oppstår ved at kjølmarken eter på røttene og reduserer vekst og avling. Ved sterke angrep kan selv store planter visne og dø. I potetknoller og rotvekster gnager larvene hull og ganger, i tillegg til å lage overfladiske sår og arr. I noen tilfeller blir også potetstenglene angrepet. I korn kan skader vise seg som dårlig spiring, ofte flekkvis, ved at hver enkelt larve ødelegger flere spirer før de kommer opp. Spesielt hvete og bygg er utsatt. I 2020 er det flere eksempler på kraftige kjølmarkangrep i kornåkre.
Kjølmark og skader i korn 2020. (Foto over: Øystein Haugen)
Et permanent grasdekke gir de beste vilkårene for oppformering av store kjølmarkbestander. Det første året etter pløying av eng lever kjølmarken fortsatt mest på rester av grasrøttene, og det blir sjelden store skader på den nye kulturen. Sterke skader på potet og rotgrønnsaker får vi derfor helst det andre og tredje året med åkervekster. Da er det også store kjølmark som dominerer bestanden, ved at unge kjølmark som har overlevd jordarbeidingen er blitt store, samtidig med at det sjelden er ny egglegging i åpen åker. Det fjerde året blir det mindre skade igjen fordi mange kjølmark har forpuppet seg tidlig på høsten.
Ved høye temperaturer og tørre forhold midt på sommeren er kjølmarken sterkt utsatt for uttørking og søker nedover i jorda. Derfor er det vanligvis mest skadelig aktivitet vår og høst. I fuktige og kjølige somre, derimot, trives kjølmarken godt og næringsgnag kan skje uavbrutt.
Noen potetsorter angripes mer enn andre
Det kan virke som om noen potetsorter er mer attraktive for kjølmark enn andre. I prosjektet undersøkes dette ved feltforsøk. Det ble anlagt fire sortsfelt på kjølmarkutsatte lokaliteter i 2019. Forsøkene var geografisk spredd fra sørøst til nordvest i landet. Sortene Folva, Fakse, Asterix, Nansen og Mandel var med i tre av forsøkene, mens i ett forsøk var i tillegg sorten Pimpernel med. Avlingene fra forsøkene ble vurdert for kjølmarkskader etter en nøkkel basert på graden av skade (arrsår, grunne og dype tuneller) på knollene.
«Dessverre» var det moderate angrep i feltene dette året, men vi fant likevel noen klare tegn på forskjeller mellom sorter. Det var dessuten forskjell i angrepsgrad mellom ulike lokaliteter. I middel for fire felt hadde Asterix mest dype tuneller, mens Nansen og Folva hadde høyest andel grunne tuneller. Vi må nok likevel ha flere forsøksresultater før vi kan si noe sikkert om sortsforskjeller.
Bedømming av risiko for kjølmarkskade
I utlandet er det utviklet forskjellige systemer for å bedømme risiko for angrep av kjølmark på et bestemt areal (beslutningsstøtte for dyrkere). Ett av disse er nylig utviklet av den kanadiske forskeren Robert Vernon og kolleger, og utprøves i et IPV-program for kontroll av kjølmark i slektenAgriotesi Canada. Vi ønsker i vårt prosjekt å undersøke om dette opplegget kan være aktuelt for Norge.
Verktøyet består av et poengsystem som angir hvor stor fare det er for skade av kjølmark på potet på et gitt areal. Poengberegningen er basert på dyrkingshistorien til det aktuelle arealet. Med bakgrunn i de siste fire årene, blir det gitt ulike poeng etter hvor mange år det har vært dyrket gras eller korn på arealet, og hvor stor avstand det er til det nærmeste arealet i området med kjølmarkskade. Ekstra informasjon om forekomst av voksne smellerbiller og kjølmark i det aktuelle arealet bidrar også til risikovurderingen. Risikoen for kjølmarkskader på arealet blir bedømt ut fra totalt antall poeng (p, maks. 15). Nytteverdien av en slik risikovurdering vil bli vurdert bl.a. av NLR og potetprodusenter.
Poengberegningsskjema for vurdering av kjølmarkskade i potet.