Temperatur og dvaleutvikling i potet
Fra begynnende knolldanning, er den nye potetknollen i en tilstand av dvale. Det vil si at groøynene ikke klarer å vokse, selv om betingelsene skulle være optimale for groing: mørke, temperaturer mellom 15-20 °C og høy luftfuktighet. Etter en gitt tid etter høsting endres indre forhold i knollen, slik at hvilen brytes. Stivelse omdannes til løselige sukkerarter og hormonbalansen endres, slik at groene kan begynne å vokse. Dvaleperioden defineres ofte i antall døgn fra knolldanning til groene er 1-3 mm store. Dvalen kan vare fra rundt 50 til 150 døgn, avhengig av sort og klimabetingelser. Lengden på dvaleperioden er sterkt sortsavhengig, men påvirkes også av vekstbetingelsene i sesong: temperatur, lys-, nærings- og vanntilgang. Temperaturen er her viktigst, og generelt gir varme dyrkingstemperaturer lengre dvale, og lavere temperaturer, ned til 2-3 °C, kortere dvale. Temperaturekstremer i sesong, samt eksponering for ulike temperaturer rett etter høsting, kan imidlertid gi en mer kompleks påvirkning på dvaleutvikling. Eksempelvis var sorten Bintje utsatt for hetebølge i Sveits i 2003 med 67 døgn dvale, mot normalt 104 døgn dvale i regionen.
Dvale og kontroll av groeveksten i lager
Temperaturen under lagring, påvirker også den totale dvaleperioden i potet. Ved tidlig eksponering i lager til enten lav (<3 °C) eller høy temperatur (>30 °C), kortes dvaleperioden noe ned. I teorien er maksimal dvaleperiode etter høsting observert ved konstant 18 °C. Men i praksis anbefales en gradvis nedkjøling til en stabil lagringstemperatur på 3,5-4 °C, for best kontroll av respirasjon og opprettholdelse av tørrstoff for matpotet.
Dvalen i potet kan også deles inn i to typer, en «indre» og «ytre». Den første er en «indre dvale» hvor meristemene i groene ikke kan vokse på grunn av en indre fysiologisk hindring. Senere når denne «indre dvalen» er brutt, kan knoppene inntil en viss tid undertrykkes videre ved kjøling til temperaturer rundt 3-4 °C. Ved økende temperaturer over dette vil groene imidlertid vokse raskere, avhengig av temperaturforhøyningen. Det er derfor viktig med stabilt lave temperaturer etter at dvalen er brutt, for å hemme groing i matpotet. Groing kan også hindres ved behandling med ulike kjemiske spirehemmere. Med andre ord holdes groene da i sjakk ved ytre betingelser eller i en form for «ytre dvale». Da dvaleperioden også er påvirket av temperatur i vekstsesongen, kan det være en fordel å vite hvor lang dvaleperioden normalt er hos viktige lagersorter. På grunn av sterk sortsavhengighet, kan «indre dvale» foredles i sortsforedling.
Varmesjokk og sekundærvekst på knoller
Hetebølger eller lengre varmeperioder over 30 grader i vekstsesongen, kan føre til sekundær vekst i nye knoller, slik som observert flere steder i Norge i 2025. Det kan dannes ulike typer misformede knoller. Det kan oppstå «kjede-knoller», hvor det dannes knoll på knoll på stoloner, eller en ny stolon eller knoll direkte fra groen på datterknollene. Groen på datterknollen kan også spire og danne ny stengel og bladvekst. Ulike sorter responderer her ulikt, og noen sorter har ikke sekundærvekst. Graden av sekundærvekst ser og ut til å være påvirket av varigheten på varmesjokket. Høy temperatur om natten, er spesielt utslagsgivende. Hva som er den fysiologiske forklaring på sekundærvekst er ukjent. Da knollene ved høsting fortsatt har utviklet dvale, dog sterkt redusert. Høstede knoller utsatt for slike hetebølger har også dvale, hvor stivelse må brytes ned før vekst av groer. Her er det imidlertid viktig å poengtere at dvalen da er betydelig kortere enn normalt.
I 2025-sesongen ble det observert sekundærvekst på knoller flere steder i Norge. Det anbefales at avlinger fra slike partier ikke lagres for lenge. Det vil si at de omsettes så raskt som mulig. Hvorvidt slike varmeperioder også forkorter dvalen like mye hos sorter i samme område som ikke har sekundær vekst, er uklart. Det kan imidlertid være risiko for at også disse har en kortere dvaleperiode enn normalt på grunn av varmen.
Litteratur
- Bodlaender, KBA, Lugt, C, & Marinus, J (1964). The induction of second-growth in potato tubers. European Potato Journal 7: 57-71.
- Johansen, TJ (2011). Influence of temperature and day-length on dormancy in seed potato cv. ‘Asterix’. The European Journal of Plant Science and Biotechnology 5(Special issue 1): 55-61.
- Sonnewald, S, & Sonnewald, U (2014). Regulation of potato tuber sprouting. Planta 239: 27-38.
- Van Ittersum, MK, Aben, FCB, & Keijzer, CJ (1992). Morphological-changes in tuber buds during dormancy and initial sprout growth of seed potatoes. Potato Research 35: 249-260.
- Visse-Mansiaux et al. (2022). Prediction of potato sprouting during storage. Field Crops Research: 278, 10, Article 108396.
Jørgen Mølmann
