Funn av ny genotype i Norge i 2025

Genotypen EU 46 ble for første gang påvist i Norge i 2026. Et funn var på Hvaler (Østfold), og det andre funnet i Glåmdalen (Innlandet). EU46 er vanskeligere å ha med å gjøre enn EU43, fordi denne genotypen er forbundet med resistens mot både oksatiapiprolin (hoved-virkestoffet i Zorvec Entecta) og mandipropamid (virksomt stoff i Revus, et av to virksomme stoffer i Evagio Forte og Revus Pro). EU46 ble første gangen funnet i noen få land i 2023. Den har utviklet seg på grunn av feil bruk av tørråtemidler. Denne genotypen viser i 2025 økt i utbredelse i Europa, og representerer en betydelig resistensfaglig utfordring.

En økning i forekomsten av EU41 er også registrert (første funn i Norge i 2016). Selv om denne genotypen per i dag ikke er knyttet til fungicidresistens, er den kjent for høy aggressivitet og stor sporuleringskapasitet. Dette kan bidra til høyere smittepress og dermed også økt sannsynlighet for mutasjon og seksuell rekombinasjon dersom strategien ikke er tilstrekkelig.

Alle resultatene fra innsamling av tørråte i 2025 er ikke klare ennå. Foreløpige resultater fra kartlegginga i 2025 finner du her.

Hvilke prinsipper har vi med oss inn i en god tørråtestrategi?

For å sette opp en god tørråtestrategi er det mange hensyn en må ta. Disse prinsippene har vært oppsummert i «Tørråtens 10 bud» for 2025. Prinsippene er i tråd med praksis i andre europeiske land, og har som mål å redusere smittepresset, begrense mutasjons- og rekombinasjonshyppighet og dermed bremse videre utvikling av fungicidresistens.

Prinsippene vektlegger blant annet å:

  • Sanere smittekilder
  • Forebyggende behandling (i forkant av tørråtevarsel)
  • Veksle mellom ulike virkemekanismer (hos preparatene)
  • Blande minst to ulike virkemekanismer i samme sprøyting
  • Benytte minst tre ulike virkemekanismer i to påfølgende sprøytinger
  • Sørge for god sprøyteteknikk


Romsligere vekstskifte er nødvendig!

Skal vi klare å hanskes med tørråte i framtida må vi foreta noen valg. Vi må regne med at det blir færre tørråtemidler i løpet av få år. Derfor må vi belage oss på:

  • Langt nok vekstskifte (kanskje poteter maks hvert 5.-6. år).
  • Sorter med høyere grad av tørråteresistens, helst med flere resistensgener i sortene.
  • Bedre kontroll med settepotetsmitte, avfallshauger, ugraspotet, jordsmitte etc.
  • Veksling og blanding av preparater!
  • Viktig å ta resistenshåndteringen på alvor.


Situasjonen med tørråtemidler i Skandinavia og Europa for 2026

For å klare å sette opp en god tørråtestrategi er det viktig å ha mange nok preparater med ulik virkemekanisme. Da først er det mulig å sette opp en tørråtestrategi hvor en tar hensyn til prinsippene om å blande og veksle mellom preparater fra ulike grupper. For de fleste land nedover i Europa og for Storbritannia er situasjonen god, med tørråtemidler i 11 eller 12 ulike FRAC-grupper (soppmidler med ulik virkemekanisme). For de skandinaviske landene derimot, har vi bare tørråtemidler tilgjengelig fra 6 eller 7 ulike FRAC-grupper. Det gjør at veksling og blanding er mye vanskeligere.


Varsel om avslag på søknad om midlertidig godkjenning av Shirlan for 2026

Desember 2025 søkte NLR til Mattilsynet om bruk av Shirlan på midlertidig godkjenning. Den 5. mars 2026 fikk vi varsel om avslag på denne søknaden.