Hvordan kjenne igjen tørråte på lager

Det første man legger merke til på lager, er at det utvikler seg muggflekker og muggpels på knollene i kassene. Tar du ut en prøve, vasker og skjærer knollene, vil du se at de får sjokoladebrune flekker, særlig oppunder skallet. Råten er tørr og fast, og overgangen til friskt vev er gradvis. Når man deler poteten i to, ser man at råten har kontakt med skallet, altså at den går utenfra og inn. Hvis råten kun er inni knollen, er det noe annet enn tørråte. En del sorter, som for eksempel Mandel og Gulløye, og mange av tidligpotetsortene, får lett bløtråte dersom de er smittet av tørråte. Når knollene er svekket av tørråten, blir de lettere smittet av bløtråten. Bløtråten er bløt og illeluktende, og dersom for mange knoller i en kasse går i oppløsning, til at ventilasjonen greier å tørke opp råten, vil ofte hele kassen kollapse, og fukt renne nedover i kassestabelen.

Raske tiltak

Det er viktig å registrere disse tegnene, og umiddelbart bestemme seg for hvilke tiltak som skal settes i verk. Hvis antallet råteknoller ikke overstiger 2-3 % av innholdet i kassene, kan det være at partiet berger, ved at det får stå i ro, og la råten tørke ut. Er andelen råteknoller større, er det stor fare for kollaps, og oppsmitting av øvrig potet i kassen, og kassene under. En gjennomsortering for å fjerne råten, og umiddelbar bruk som råstoff til for eksempel skrelling og koking, kan vurderes i slike tilfeller. Det er viktig å unngå kondens på lageret, og ekstra viktig hvis det er tørråtesmitte i lageret. Sporer fra smitta poteter kan smitte opp frisk potet dersom det er kondensvann på knollene.

Ta prøver

For å sjekke om man har tørråte i avlinga, er det lurt å ta prøver. Ta et par knoller fra ulike kasser og legg i 2-5 dager i en pose eller plastboks med lufting i romtemperatur. Dersom knollene er smitta av tørråte, vil det vokse en muggpels i overgangen til friskt vev. Ser man på muggpelsen i ei stereolupe, kan man se muggtråder (mycel) med sporer som ligner litt på juletrekuler.

Det finnes flere skadegjørere som kan gi tørre råter på lager, men som ikke er tørråte.

Fusarium

Fusarium gir mørke, litt innsunkne flekker med konsentriske ringer på knollene. Noen ganger ser man lyse eller rosa små klumper med mycel og sporer når det har ligget en stund på lager. Deler man knollen i to, ser man ofte et hulrom hvor det kan vokse hvit muggpels. Fusariumråten kan variere fra lys til mørkere brun. Det er en uklar overgang mellom friskt og smittet vev i knollen.

Kolv og sentralnekrose

Når poteten får hulrom inni seg, kalles det kolv. Kolv kan skyldes mange ting, for eksempel ujevn tilgang på vann og næring, svært rask vekst eller sykdommer som svartskurv. Kolv i seg selv er ikke et sykdomssymptom, men en fysiologisk reaksjon på stress eller næringsmangel. Noen ganger kan hulrommet inni poteten bli brunt. Dersom hulrommet kun er inni poteten, og ikke har forbindelse til skallet, er det snakk om kolv, ikke råte. Noen ganger har potetene et brunt parti i midten av knollen. Dette kalles brun marg eller sentralnekrose, og er også en fysiologisk reaksjon. Knoller med kolv som ellers er friske vil ikke få muggbelegg vis du legger dem i plast i romtemperatur i noen dager.

En annen fysiologisk reaksjon er hvis poteten blir kvalt på grunn av oksygenmangel. Da kollapser vevet i midten av knollen og blir svart.

Rust

Rust i potetene skyldes to forskjellige virus, mopptoppvirus og rattlevirus. Disse virusene finnes i jorda mange steder. Rust er små flekker, streker, buer eller ringer i potetkjøttet med døde celler, gjerne i overflaten av knollene. Det er vanskelig å skille virusene fra hverandre. Knoller som kun er infisert av virus vil ikke få muggbelegg hvis du legger dem i plast i romtemperatur i noen dager.