Første funn av tørråte med den nye genotypen EU43_A1 var i 2022. I 2023 spredte EU43 seg med rekordfart i norske potetåkre, og sto for ca. halvparten av tørråteprøvene som ble analysert. Problemet var at en stor del av tørråten i potetåkrene våre var resistent mot det virksomme stoffet mandipropamid i Revus. Kampen mot tørråte ble i 2024 dermed viktigere enn noen gang før. Til tross for godt arbeid med å redusere andelen EU43 i 2024 er vi ikke i mål. I 2024 ble det gjort urovekkende funn av tørråte med resistens mot både mandipropamid (Revus) og oksatiapiprolin (det ene virksomme stoffet i Zorvec Entecta). Dermed fortsetter kappløpet mellom tørråten og potetprodusentene i 2025.
Oppskrift på resistensforebyggende tørråtestrategi
Målet er å redusere andelen av tørråte som er resistent mot fungicider (soppmidler) og å hindre utvikling av ny resistens andre fungicider. For å klare dette må vi sette opp flere hindre som tørråten må passere undervegs. Disse hindrene er å veksle mellom eller blande preparater med ulike virkningsmekanismer. For å forhindre at jordsmitte eller smitte fra settepoteter får fotfeste er en sterk første forebyggende behandling viktig. Flere hindre på vegen er beskrevet i «Tørråtens 10 bud» nedenfor.
Redusert bruk av Revus
For å unngå massive tørråteangrep i åkrene og økonomiske tap for produsentene må vi ha en god strategi for årets tørråteprogram. Antall ganger man bruker Revus må også denne sesongen begrenses, og vi må alltid blande og veksle med preparat som har en annen virkningsmekanisme. Revus må aldri brukes dersom det er aktiv tørråte i åkeren.
Vær forsiktig med bruk av Zorvec Entecta
I 2024 ble det påvist EU43_A1 med resistens for både mandipropamid (Revus) og oksatiapiprolin (det ene virksomme stoffet i Zorvec Entecta) i Norge. Dette er det vi kaller dobbeltresistens. Begge preparatene er gode preparater når det ikke er resistent tørråte til stede. For å unngå at oksatiapiprolin blir utsatt for sterkt resistenspress er det viktig å begrense bruken til vi får «kontroll» med resistensutfordringene.
Forslag til sprøyteplan
Med dagens utvalg av tørråtemidler har vi laget et forslag til sprøyteplan mot tørråte med til sammen 10 sprøytinger og forebyggende ukentlige behandlinger, med sprøytestart fra radlukking. I perioder med lavt smittepress og ikke noe tørråte i området, kan intervallene strekkes utover 7 dager. Det er viktig å følge med på varslinger fra NIBIO, Velkommen - VIPSWeb og å holde kontakt med lokal rådgiver.
Det er lagt opp til blanding og veksling slik at det er minst tre ulike virkningsmekanismer i to påfølgende sprøytinger. Tallene tabellen i kolonnene 1-10 er forslag til dosering. Dosen må vurderes etter behov. Kolonnen med overskriften «Ant» beskriver antall behandlinger med det gitte preparatet gjennom sesongen. Kolonnen med overskriften «Maks x» beskriver det tillatte antallet sprøytinger som er oppgitt på etiketten.
Forklaring av fotnoter i tabellene som viser forslag til sprøytestrategi
Det er sjelden behov for 14 behandlinger mot tørråte. Ved dyrking av industrisorter i områder med lang vekstsesong og vedvarende tørråtevær kan 10 sprøytinger bli for lite. Nedenfor finner du forslag til strategi ved 14 sprøytinger. Forklaringene er de samme som forslaget med 10 behandlinger (se over).
Sigbjørn Leidal
