Nematodeskvisen i potetproduksjonen: Tiltak mot PCN og andre rotnematoder når kjemiske hjelpemiddel blir(er) forbudt

- Potetprodusenter i Europa og Nord-Amerika har havna i klemma mellom økende nematodepress og stadig strengere regulering av kjemiske hjelpemiddel mot gul og kvit PCN, og rotsårnematoder som pratylenchus penetrans m.fl. Noe som har gjort disse til de viktigste økonomisk skadegjørerne i potet, sier Pieterse. - De gir fra 10 til 80 prosent avlingsreduksjon, kvalitetsreduksjon og restriksjoner på handel med settepotet.

I EU, Storbritannia (UK), Canada og USA, har nematodemiddel som aldicarb, Dazomet og andre 1,3 diklorpopenmiddel enten blitt forbudt eller strengt regulert. Det har framtvunget et skifte fra kjemisk tiltro til integrert biologisk baserte tiltak. (I Norge var både aldicarb (Temik) og dazomet (Basamid granulat) med på lista over godkjente middel i 1995, men var i praksis på tur ut. Temik var et spesialmiddel for veksthus og i 1997 hadde felleskjøpet slutta å lagerføre Basamid granulat.)

Bortfallet av jorddesinfiseringsmiddel er ikke på grunn av nedgang i nematodebestandene. PCN cyster kan overleve i 20 -30 år uten vertsplante. Rotsårnematoder formerer seg raskere, lager ikke cyster, men forblir levedyktig i jord, røtter og smitta planterester.

PCN og rotsårnematoder litt biologi

Gul og kvit potetcystenematode klekker ved kontakt med potetroteksudat (vatn og næringsstoff som blir skilt ut under plantevekst). Nyklekka nematoder trenger inn i rota og suger næring. Hunnematodene utvikler seg til cyster, som inneholder 200 – 600 egg. Når cysta er ferdig utvikla kan den overleve flere tiår i jorda.

Rotsårnematodene har helt forskjellig livssyklus. Pratylenchus spp. er en migrerende endoparasitt, som kan gå inn og ut av rota. De forårsaker sårskader på knoller, som også gir inngang til sekundærinfeksjoner. Det virkelige avlingstapet av rotsårnematoder er ofte undervurdert. Oppbygging av smittetrykket kan også skje veldig fort på grunn av korte generasjonsintervall. Aller best trives de på sandjord, og i dyrkingssystem med redusert jordarbeiding.

Kjemiske hjelpemiddel

Det fortsatt noen kjemiske hjelpemiddel på ei stadig kortere liste over godkjente nematicid. Ifølge artikkelen har alle begrensa effekt på tyngre jordarter. Midla er:

• Fosthiazate, mot gul og kvit PCN. Best effekt på gul.
• Oxamyl, effektiv men kostbar. Går ut i 2026 i UK
• Fluopyram, klassifisert som soppmiddel med nematodeeffekt
• Abamectin, til beising av settepotet, verner rota i første vekstfase

Felles for alle middel på lista er ein reduksjon av populasjonen fra 20 – 60 prosent, avhengig av jordtype, jordfukt og tidspunkt.

Resistens

Foredling har blitt det viktigste hjelpemiddelet mot gul og kvit PCN. Det har lenge vært gode resistenskilder mot RO₁ (gul PCN). Rutt var sannsynligvis den første norskforedla sorten med god resistens (karakter 8 av 9, med 9 som best), mot gul PCN (Ro1). Sorten kom i praktisk dyrking midt på 1980-tallet.

I nyere tid har en også fått sorter med god resistens mot kvit PCN. Gener med navn som Gpa2 og Gpa5, har gitt sorter med delvis resistens. På den norske sortslista er det fortsatt flest med resistens mot Ro1 og noen mot både Ro1 og Ro4. Mot kvit PCN har bare Innovator, som er resistent mot Pa2,3, vært i vanlig produksjon. Men det er flere sorter på gang. Monte Carlo er heilt resistent mot Ro1-3 og Pa2. I tillegg har den god til veldig god resistens mot Ro4 og Pa3. Toronto er også en ny sort med brei og god resistens. På resistens sida er det derfor satsa stort på å få fram sorter med brei og god resistens mot gul og kvit PCN av mange foredlingsfirma.

Uansett:

• Resistens har ofte litt negativ effekt på avlinga, når dyrkinga er på areal med liten eller ingen PCN populasjon

Overforbruk av sorter med resistens kan gjennom seleksjonen utvikle rasebrytere i den aktuelle populasjonen av for eks. gul potetcystenematode. Dvs. at mangel på vekstskifte kan presse fram en ny rase, f.eks. Ro2 og Ro3, når det opprinnelig var gul PCN rase Ro1 på arealet.

Biogassing

Når ulike kålvekster som kan frigjøre glukosinolater, kan når de blir molda inn i jorda, gjennomgå hydrolyse til isothiocyanater. Det er naturlig biogasskomponenter, som bl.a. har effekt mot PCN. Dette er vist i forsøk i UK, Tyskland og Nederland. Effekten har variert mellom 30 – 75 prosent reduksjon i bestanden, når sennep eller oljereddik er blanda inn i jorda på blomsterstadiet i fuktig jord.

Det er også gjort forsøk med å blande inn forskjellige stoff som NEMguard (kvitløkekstrakt), Velum Prime (fluopyram), DiTera DF (soppekstrakt) og Abamectin formulations (biologisk nematicid). Resultatene er blandet.

- Biogassing er mest effektivt når de blir kombinert med resistente sorter og godt vekstskifte. Alene er det sjelden de reduserer populasjonen til under økonomisk skadeterskel, skriver Lukie Pieters i artikkelen.

Fangvekster

Fjørsøtvier (solanum sisymbrifolium) er den mest undersøkte fangveksten i forsøk. Den kan stimulere opptil 90 prosent klekking, samtidig som den hindrer utviklinga av nye cyster gjennom utsulting av unge nematoder. I franske, skotske og nederlandske forsøk har en oppnådd 60 – 80 prosent reduksjon i bestand, etter to sesonger. Ulempen er dårlig etablering i kalde vårer og at det er nødvendig med full dyrkingssesong. Fjørsøtvier har ingen effekt på rotsårnematoder.

I praksis er derfor bruk av fjørsøtvier lite aktuelt. Da er det større forventninger til bruk av syntetiske roteksudat. Både universitetet i Wageningen (Nederland) og Rothamsted (forskingsstasjon i UK), er i gang med utprøving, som kan gi håp for framtida.

Vekstskifte og økonomi

Økonomiske modeller tilsier 3-4 årig vekstskifte ved bruk av resistente sorter mot kvit PCN. For rotsårnematoder må en minst ha to potetfrie år uten bruk av bla korn og lusern i vekstskiftet.

I Skottland har settepotetprodusenter gjennom et sjuårig vekstskifte med resistente sorter, lykkes å få PCN populasjonen under 1 levedyktig cyste pr gram jord. I Nederland kombinerer stivelsesprodusentene resistente sorter med fangvekster og kan rapportere om stabile avlinger uten bruk av kjemisk jorddesinfeksjon.

Framtida

Forskninga arbeider etter flere strategier for å få bidra til bedre kontroll med nematodeproblemene. Her inngår:

• RNA-forstyrring, basert på å stilne nematodegene gjennom mating. Forsøk i Nederland og USA har gitt opptil 90 % dødlighet i laboratorium.
• CRISPR/Cas genredigering for å blokkere danning av cellekjerner i mottakelige sorter
• Påvirke jordmikrobiologien ved hjelp av bacillus, pseudomonas og trichoderma til å forstyrre eggklekking og evnen til å trenge inn i rota hos nematodene
• Bruke KI-modeller til å vurdere risiko for avlingstap på grunnlag av jorddata, temperatur og andre faktorer som påvirker utviklinga av nematodene

Konklusjon

- Leve med nematoder, ikke tru på å fjerne dem. Æraen til jorddesinfisering og fjerning av nematoder er over, skriver redaktør Lukie Pieterse i si oppsummering av utfordring med nematoder og potetproduksjon. Det som potetprodusentene står overfor, er ei langtidsutfordring og ikke en engangskur. Potetcystenematoder og rotsårnematoder vil forbli en del av framtidas utfordringer, så lenge intensiv potetproduksjon er produksjonsforma.

Spørsmålet er ikke lengre «hvordan eliminerer vi nematoder?» det er heller «hvordan produserer vi økonomisk lønnsomt og fornuftig i deres nærvær?»

- Svaret vil ikke komme fra et enkelttiltak, som kjemi, gener eller produkt, men i stedet fra intelligent bruk av resistens, vekstskifte, biologisk kunnskap, sanering og teknologi. Dersom dyrkere, foredlere, markedsaktører og myndigheter spiller på lag, kan potetproduksjonen leve med nematodene. Ignorert eller behandla stykkevis, vil bare forsterke problemet, skriver redaktøren til slutt i si oppsummering om nematodeutfordringene i potetproduksjonen.