Målet med prosjektet er å gjøre produksjonen både billigere og mer effektiv, samtidig som potetene får den kvaliteten kundene ønsker.
En viktig del av prosjektet handler om å undersøke hvordan jordfuktighet påvirker dannelsen av potetknoller, og om vi kan styre vanningen bedre ved å bruke jordfuktsensorer og dryppvanning. I vekstsesongen flyr droner over potetåkrene og samler inn data om hvordan plantene vokser og utvikler seg. Disse dataene skal brukes til å utvikle nye metoder for å måle vannstatus og vannbehov på avstand.
Tunellforsøk på NIBIO Apelsvoll i 2025. 2 sorter i forsøk: Anouk og Celandine, ytre kantrader satt med Folva.
Foto: Jaroslaw (Jarek) Stefan Grodek
Forsøket
Aktiviteter omfatter tunellforsøk under dekke på NIBIO sin forskningsstasjon på Apelsvoll, samt i et frilandsforsøk på Friland Gård hos Hans Håkon Vestlund i Atna. Forsøkene i tunnel gjennomføres på to sorter som egner seg for småpotet: Anouk og Celandine, mens frilandsforsøk også inkluderer Folva og Jule. Vanningsforsøkene gjennomføres med dryppvanning, med mulighet for fjernstyring og registrering av vannforbruk med utstyr levert av Br. Freberg, basert på avlesninger fra jordfuktsensorene Soil Scout (Agdir) og Agreus (InHort, Polen). Vanningsbehandlingene representerer tre jordfuktighetsnivåer under knolldannelse og knollfylling (bilde 1; diagram 1 og 2): tørkestress (Mild drought/Drought -tilsvarer 30–50 % av lett tilgjengelig vann til planter, - moderat (Moderate Water treatment - 50–70 % av lett tilgjengelig vann til planter) og Optimal – 70–85 % av lett tilgjengelig vann til planter.
I vekstsesongen tas det prøver av knoller og planter, og biomasse og temperatur registreres ved hjelp av termografisk og multispektral kamera montert på droner. Fenologiske data og dronebilder brukes videre til å modellere veksthastighet og vannbehov for potet i perioden med knolldannelse og knollfylling i småpotetproduksjon.
Resultater
Så langt bekrefter resultatene at potetplanter reagerer på ulike nivåer av vanning, med en tydelig sorts-effekt, spesielt knyttet til tidlighet. Det er derfor viktig å tilpasse tidspunktet for oppstart av vanning til utviklingsfasene for de ulike sortene, der Anouk og Folva viser seg å være de tidligste, foran Celandine og Jule. Det er også bekreftet en lineær sammenheng mellom antall skudd og antall knoller per plante. Det er også viktig å vurdere dynamikken i knolldannelsen på sortsnivå. Prøvegraving gjennomført 21. juli og 6. august 2025 på forsøksfeltet ved Friland Gård viste variasjoner i tidspunkt og hastighet for knolldannelse og vekst hos de undersøkte sortene. Ved første prøvetaking ble den høyeste andelen knoller i fraksjonen 20–38 mm registrert for sortene Folva og Anouk (henholdsvis 64 % og 63 %). Sortene Celandine og Jule viste seg å være senere, med andel småpoteter på henholdsvis 28 % og 17 %. Ved den andre prøvegravingen var andelen småpoteter høyest hos Celandine og Jule (91 % og 82 %), etterfulgt av Anouk (70 %) og Folva (62 %). Statistisk analyse bekreftet signifikante forskjeller på P%=5 nivået.
Termografiske og multispektrale registreringer bekrefter bakkemålinger og feltobservasjoner (bilde 2). Biomasseregistreringer med dronebilder uttrykkes i form av vekstindeksverdier, slik som NDVI (Normalized Difference Vegetation Index) – den vegetative vekstindeksen, den mest populære vegetasjonsindikatoren som brukes i satellittbaserte undersøkelser av vegetasjon i landbruket. Verdiene er korrelert med mengden biomasse og innholdet av klorofyll.
Registreringer utført i tunnelen på Apelsvoll bekreftet sammenhengen mellom biomasse (NDVI) og fuktighetsforhold i jorda, med begrenset vekst under vannstress (diagram 1).
Under droneflygingen ble temperaturen i potetris også registrert ved tre nivåer av jordfuktighet, og resultatene vises i diagram 2.
Droner viser seg å være et effektivt verktøy for måling av biomasse og temperatur, noe som peker på potensialet for presis vanningsstrategi under feltforhold.
Vannstress kan føre til færre knoller og raskere fylling av disse. Det er derfor viktig å følge med på dynamikken i knollveksten og gjennomføre hyppige prøvegravinger mot slutten av vekstsesongen for småpotet, på sorts-nivå.
Fra og med Høst 2025 er Jiangsan Zhao, forsker ved NIBIO Apelsvoll, ny leder av TEKNOPOTET Arbeidspakke 2 – Ny Teknologi - mer effektiv vannhusholdning.
