Resultater fra kartlegging av tørråte i 2024

Etter sesongen 2023 visste vi at en høy andel av tørråtepopulasjonen i Norge var genotypen EU43_A1, og at det var problemer med resistens mot Revus og Zorvec Endavia. En tydelig og hard tørråtestrategi i 2024 var helt nødvendig!

Tøff tørråtestrategi i 2024 har virket

Foran sesongen 2024 utarbeidet NLR en sprøytestrategi i samarbeid med NIBIO. En sprøytestrategi som skulle sørge for reduksjon av genotypen EU43_A1, og samtidig beskytte de virksomme stoffene i tørråtemidlene som er tilgjengelig på det norske markedet. En god ryddejobb i 2024 var helt avgjørende for vekstsesongen som nå står foran oss. Det vi kan si er at dyrkerne har gjort en god jobb med å redusere andelen EU43_A1 i 2024.

De to viktigste oppgavene i en sprøytestrategi som motarbeider resistensdannelse mot tørråte (eller andre skadegjørere) er å 1) Veksle mellom plantevernmidler med ulik virkning på skadegjøreren. 2) Blande plantevernmidler med ulike virkning.

NLR søkte om midlertidig tillatelse (tidligere kalt dispensasjon) for de to tørråtemidlene Infinito og Shirlan i 2024. Disse preparatene har virksomme stoffer med annen virkning på tørråten enn de ordinært godkjente midlene. Det at Mattilsynet innvilget søknadene var helt avgjørende for å lage en slik strategi. Det er også søkt om å kunne benytte Shirlan og Infinito for 2025, og vi forventer svar i løpet av et par uker.

Tørråte kan komme inn i åkeren via smittede settepoteter, jordsmitte eller med vinden. Angrep av tørråte tidlig i sesongen kan bli kontrollert ved forebyggende sprøyting med et middel som virker. Fordi vi hadde mange funn med EU43_A1 og et funn med resistens mot både mandipropamid (Revus) og oksatiapiprolin (Zorvec Endavia) i 2023 frarådet vi bruk av disse to preparatene på de første sprøytingene i 2024.

I samarbeid med NIBIO, og plantevern- og potetbransjen utarbeidet NLR «Tørråtens 10 bud». Anbefalinga var klar på å unngå sprøyting med disse preparatene alene eller i blanding. I tillegg var anbefalinga minst mulig bruk av disse to preparatene i 2024, for å redusere problematikken med resistent tørråte. Forbruket av tørråtemidler endret seg betydelig i fjor, noe som gjenspeiles i salgstallene for ulike produkter.

I 2024 var det åkre som «gikk dukken» på grunn av tørråte. Det som går igjen i de historiene er at det har vært tidlige tørråteangrep, og at sprøyteregimet ikke har vært godt nok med tanke på en god anti-resistensstrategi.

Hva viser tørråtekartlegginga fra 2023 og 2024?

Kartlegging av tørråte viser at populasjonen med EU43_A1 er redusert fra 2023 til 2024. Men, det er fortsatt noen funn av EU43 i flere regioner, og tørråte som er resistent mot enkelte virksomme stoffer er fortsatt en utfordring. I vekstsesongen 2024 hadde vi et tidsvindu for å håndtere situasjonen. Vi krysser fingra for mulighetene for en god og effektiv sprøytestrategi også i 2025.

I figuren nedenfor kan vi se at genotypen EU43_A1 først ble påvist i 2022 i Norge. I 2023 ble det gjort 29 funn, mens det for 2024 foreløpig er registrert 8 funn. I Norge dominerer genotypen EU43_A1 og den store samleposten «Andre». Det er bare et par funn av genotypen EU41_A2. Dette er en nokså aggressiv tørråte med høy sporeproduksjon, men så langt har en ikke sett noen resistensutfordringer med denne. Figuren nedenfor viser at EU41_A2 er betydelig redusert siden 2020, og at EU43_A1 er på tur ned, takket være godt arbeid i 2024.

Nedenfor ser vi resultater fra innsamling av tørråte på FTA-kort i 2023 og 2024. I 2023 var det flest prøver fra Innlandet og Vestfold. I begge fylkene har andelen av «andre» økt, mens andelen EU43_A1 er sterkt redusert, fra 2023 til 2024. I Rogaland ble det samlet inn flere prøver i 2024 enn i 2023. Noen av disse var i åkre med store angrep av tørråte. I de andre fylkene er det samlet inn færre prøver, og en kan ikke si noe spesifikt om utviklingen.

Tørråtestatus i Norge og i våre naboland

Den mye omtalte genotypen EU43_A1 ble først registrert i Danmark i 2018 (se turkise punkter i kartet i figur 3). Danmark hadde store problemer med dårlig virkning av Revus i 2022. Først i 2022 ble EU43_A1 påvist i Sverige (tre funn) og Norge (ett funn). I 2023 ble det rapportert om betydelige tørråteangrep i enkelte åkre der sprøytingen hadde begrenset effekt.

Utviklingen av spesielle genotyper av tørråte er veldig annerledes nedover på kontinentet og i Storbritannia enn det er i Norden. Her oppe i det kalde nord har vi en mye høyere andel i gruppa «andre» enn det som er vanlig lenger sør.

Er du interessert å lese deg opp på tørråte anbefaler vi å gå til Euroblight (https://agro.au.dk/forskning/internationale-platforme/euroblight/) og Pathogen monitoring.

Tørråtestrategi 2025

Strategien for bekjempelse av tørråte i 2025 er ikke klar ennå, og det er flere sentrale spørsmål vi ikke har svar på: - Hvilke preparater vil være tilgjengelig for 2025? - Er det nye midler på markedet, og hvordan skal vi bruke dem? - Vil det bli gitt midlertidige tillatelser på flere virksomme stoffer? - Kan dosene reduseres i ulike blandinger?

I 2024 erfarte vi at en god tørråtestrategi gir ønsket effekt i å redusere resistens mot enkelte tørråtemidler, samtidig som det er en kostbar affære for produsentene.

Det er søkt om å kunne benytte Shirlan og Infinito også for 2025. Vi forventer svar fra Mattilsynet i løpet av et par uker.

Under ser du en oppdatert versjon av «Tørråtens 10 bud» for 2025. Prinsippene er de samme som for 2024, men er endret noe bl.a. fordi det har kommet et nytt preparat på markedet.