Når årets avling legges inn på lager er målet at kvaliteten holder seg best mulig fram til forbruker. Det er ikke ønskelig med overføring av skadegjørere fra forrige sesong til ny avling. Vasking av lager, kasser og annet utstyr etter endt lagersesong kan hindre at jordbårne sopp- og bakteriesjukdommer, nematoder og ugrasfrø spres til nye jorder og overføres til neste års avling. Vask og desinfeksjon av utstyr, kasser og lager betyr ikke at alle skadegjørere blir drept, men at antallet mulige sjukdomsorganismer går ned og at risikoen for smittespredningen reduseres.
Soleksponering er alltid bra for å redusere risikoen for at skadegjørerne overlever. La potetkassene tørke i sola etter vasking før de blir satt under tak. Oppbevaring av kasser under tak øker kassenes varighet med 70 %.
Spredning med maskiner
De fleste skadegjørere kan elimineres/reduseres effektivt ved å fjerne all jord og rusk fra feltutstyr før de forlater et felt og går inn i et annet. Potethøstere har med seg mest jord, etterfulgt av ploger, og deretter ulikt jordarbeidingsutstyr. Skadegjørere som kan spre seg inkluderer nematoder, ugrasfrø og forskjellige jordboende sjukdommer.
Start med å fjerne jord og planterester
Rengjøringa starter med å skrape vekk løs jord og planterester som har satt seg, slik at en kommer til med vann og desinfeksjon. Spyl deretter kasser, utstyr og lager med vann og såpe. Bruk høytrykksspyler eller dampvask. Såpe er viktig for å løse opp inntørket bakterieslim og plantesaft, og fungerer i seg selv som en desinfisering. Skyll med rent vann etterpå. Om temperaturen er høy nok, og får virke lenge nok, er dampvaskeren veldig effektiv i seg selv.
Vask og desinfeksjon
Å desinfisere uten først å foreta en grundig vask for å fjerne jord og planterester, er ikke å anbefale, da dette jevnt over er bortkastet tid og penger. Et middel som for eksempel Biogel skum sikrer et godt resultat. Bløtlegg med skum med en 3-5 % løsning. Bruk skumlansen på høgtrykkspyleren. La det virke i 20-50 minutter. Spyl av skummet nedenifra og oppover, og skyll av med rent vann ovenfra og ned.
Det er viktig å desinfisere alle overflater på alt utstyr som har vært i kontakt med jord og knoller. Derfor må både kasser, gulv, og om mulig tak og vegger desinfiseres. Husk også å ta med ventilasjonskanalene. Type overflate, om den er porøs eller ikke, kan være med å avgjøre valget av desinfeksjonsmiddel. Et eksempel på middel er Virocid til desinfeksjon av kasser og lager. Bruk en løsning på 1 % på kasser og utstyr og 0,5 % på lagerrom. Middelet er nedbrutt etter 28 dager. Velger du gassing av lager, kasser og utstyr, følg aktuelle retningslinjer for de ulike midlene. NB! Husk HMS.
Støvsug lageret i leveringssesongen
Løs jord på gulv og rundt omkring i lageret gir økt risiko for oppsmitting av sølvskurv og blæreskurv. Ved å støvsuge jorda reduseres risikoen for spredning av soppsporer gjennom ventilasjonslufta.
Skadegjørere som følger jorda på knoller, lager og utstyr
Eksempler på sjukdommer som følger med potetene inn fra jordet er foma, fusarium, sølvskurv, blæreskurv og lys ringråte.
Sølvskurv kan overleve i minst 9 måneder på skumma isolasjon og i jord på golvet inne på et lager. Undersøkelser fra USA har vist at soppen kan overleve i inntil 3 måneder på stålsandwich (Visaform kryssfiner og metallplater). Soppen trives godt under fuktige forhold, og kan sporulere og spre seg inne på et lager når temperaturene er mellom 2 og 27 oC. Sølvskurv kan spre seg til knollene fra lagervegger, isolasjon, kasser og poteter angrepet av sølvskurv.
Blæreskurv er en annen soppsjukdom som vi betegner som en lagersjukdom. Den angriper potetknollene de siste par ukene før innhøstinga, og følger med potetene inn på lager. Dersom det følger mye jord med inn på lager ved høsting kan soppen spre seg på lageret. Blæreskurv kan også smitte fra knoll til knoll under sortering. Undersøkelser fra Storbritannia viser at blæreskurv fint kan overleve på lager fra en sesong til neste.
Foma er en tørr råte som smitter ved opptak og bryter ut på knollene i løpet av lagersesongen. Det er en typisk sårparasitt, og problematikken øker ofte dersom opptaket har skjedd under svært tørre forhold, slik at poteten har fått «mye juling» (små sår), under opptak. Hvis det er mye smitte i partiet, kan symptomene også blusse opp etter sortering i løpet av vinteren, og gi alvorlige problem under lysgroinga. Foma overlever i planterester i inntil 2 år. Renhold av lager, kasser og utstyr, friske settepoteter og vekstskifte er viktigste forebyggende tiltak.
Fusarium er også en tørr råte som dukker opp litt ut i lagringssesongen. Som for foma, er den en sårparasitt som smitter ved opptak og sortering. Sporer kan overleve i jord i flere år. Renhold av lager, kasser og utstyr, friske settepoteter og vekstskifte er viktigste forebyggende tiltak.
Lys ringråte er en vanskelig bakteriesjukdom å bli kvitt. I følge Plantevernleksikonet kan rester av råtne knoller som blir liggende igjen på overflater av maskiner og utstyr være smittefarlig i minst ett år, selv om det tørker inn og blir utsatt for en veldig kalde vinter. I følge undersøkelser fra USA kan lys ringråte overleve i opptil tre år på harde flater, mens den på treverk (vegger og potetkasser) kan overleve i opptil sju år. Nå er ikke lys ringråte en veldig vanlig sjukdom på potet i Norge lenger, men overlevelsesevnen sier litt om smittepotensialet planterester med bakterier har.
Borghild Glorvigen
