Viktigheten av god jordstruktur i potetdyrking

Jordstrukturen sier noe om hvordan partiklene i jorda ligger i forhold til hverandre. Avhengig av jordart, klumper partikler av leire, silt eller sand og organisk materiale seg sammen til aggregater. Mellom aggregatene er det luftrom (porer) som inneholder vann og luft. God jordstruktur vil si at jorda består av aggregater i ulike størrelser, med god tilgang på vann og luft, og med et aktivt jordliv. Dette er jord som er optimal for plantene. Ved gjentatt kjøring, med tunge maskiner, vil jorda pakkes. Det gjør at porene komprimeres og det blir dårligere forhold for røttene. Pakka jord kan føre til senere opptørking av jorda, senere setting, mindre avlinger og flere kostnader.

Poteten stiller krav til faktorer som jord, næring og vann. Dette må tas hensyn til for å utnytte avlingspotensialet. For at potetene skal få normal form, bør de settes i løs og luftig jord, med lite stein, og med en god jordstruktur. Med utgangspunkt i dette ble det i en bacheloroppgave ved Universitetet i Innlandet, gjort forsøk for å undersøke viktigheten av god jordstruktur i potetdyrking. Bacheloroppgave er levert av undertegnede: Nora Synnøve Rønningtad Nilsen.

Potetene ble lysgrodd i 2 uker før setting. De ble satt på 10 cm dybde, og høstet etter 88 dager, da de var på 93 på BBCH skala. Alle potetene- av sorten Hassel - ble satt og høstet samtidig, og de ble analysert for å se på forskjeller knyttet til spiring og avling.

Feilkilder

I et slikt potteforsøk med slik torvbasert jord blir ikke potetene påvirket av stein, jordvariasjon, ugras eller jordliv. Dette er faktorer som vil påvirke ved dyrking på jordet. Stein kan føre til deformerte knoller, ugras er med på å konkurrere om plass, vann og næring, og jordlivet bryter ned organisk materiale. Ulike jordarter har ulike egenskaper. Manuell pakking av jorda i bøtter vil heller ikke tilsvare pakkinga som skjer på jordet, med store, tunge, maskiner.

Resultat

Det ble en avling i alle bøttene, men selv med manuell pakking ble det registrert forskjeller i både spiring og avling. Forsøket viste at poteter satt i løs jord spirte raskere, fikk flere knoller, og en høyere vekt på knollene. Det ble også funnet en sammenheng mellom spiring og avling. Jo senere spiring, jo færre knoller. Det tyder på at avlinga reduseres selv med lite jordpakking, noe som gjør det enda viktigere å unngå unødvendig jordpakking.

Poteter satt i løs jord hadde bedre tilgang på vann og luft, grunnet et bedre porevolum. Løs jord la også bedre til rette for rotutvikling. Mindre kompakt jord, gir mindre motstand for røttene, og det blir dermed lettere å bre seg utover. Knollene ble også større, noe som kan skyldes at de hadde bedre plass for å vokse. Potetene satt i pakka jord brukte lengre tid på å spire, da det krever mer energi å vokse i kompakt jord, i tillegg til at det er en hardere overflate som må brytes. Poteten sparer også på energien ved å produsere færre knoller. Senere spiring gir senere etablering. Forsøket viste en lavere avling ved senere spiring, da alle potetene ble høstet samtidig. Det vil si at poteter satt i pakka jord, trenger en lengre vekstsesong. Det er dermed viktig å ha god jordstruktur for å utnytte avlingspotensialet. Til tross for at forsøket er utført i torvbasert «kjøpejord» , viser altså forsøket at avlingene påvirkes betydelig når jorda pakkes.