Plantevern med både kjemiske og biologiske midler er et krevende arbeidsområde, og lite tyder på at det blir lettere i tida framover.
– Det er et uttalt mål at bruken av kjemiske plantevernmidler skal ned. De tradisjonelle bredtvirkende kjemiske plantevernmidlene som vi er kjent med blir borte, og de erstattes av lavrisikomidler eller biologiske midler med smalere virkeområde. Dermed kan vi ikke fortsette slik vi er vant til, og vi må lære oss å bruke de nye verktøyene på en god måte, sier Anne Kraggerud, som er fagkoordinator plantevern i Norsk Landbruksrådgiving.
Strengere krav
Fra 2015 har Norge et felles regelverk for plantevernmidler med EU. I tillegg er det nasjonale krav som man må forholde seg til.
– Nye godkjenninger av plantevernmidler kommer med stadig strengere krav til bruker. Dette gjelder blant annet avstandskrav, antall behandlinger med samme middel og håndteringsfrister, forklarer Kraggerud.
Hun forteller videre at den nordiske sonen for godkjenning av plantevernmidler, som Norge tilhører, kun utgjør fire prosent av omsetningen av plantevernmidler i EU. Norge er dermed et lite marked.
Jobber aktivt
– Vi jobber daglig for at bonden skal ha flest mulig tilgjengelige hjelpemidler i sin produksjon. Det innebærer blant annet at vi jobber opp mot myndigheter for å påvirke og for å endre nasjonale krav, sier Kraggerud.
Videre forteller hun at NLR har søkt om minor use-godkjenning av midler i en rekke kulturer innenfor frukt, bær og grønnsaker.
