– Det er et viktig prinsipp at ressursene holdes i det lokale kretsløpet, og at de danner grunnlag for ny matproduksjon. Vår oppgave er å sørge for at matavfallet fra husholdningene brukes på en måte som tar vare på både energi og næringsstoffer. Det synes jeg vi har løst på en god måte, ikke minst takket være godt samarbeid med de lokale bøndene, sier Øyvind Birkeland, som er driftssjef på biogassanlegget.
Bøndenes viktige rolle
Husdyrgjødsla er viktig for en effektiv og lønnsom biogassproduksjon. I tillegg til å gi god gassproduksjon, bidrar den bløte gjødsla med væske til nødvendig forbehandling av matavfallet. Voss ble valgt som plassering av anlegget nettopp fordi det er mye husdyrproduksjon i området.
Det er et krav at biogjødsla som produseres skal spres på dyrka mark, så også der har bøndene en viktig rolle.
– God tilgang på husdyrgjødsel er viktig, men enda viktigere er det å få avsetning på biogjødsla, som er et biprodukt fra biogassproduksjonen. Biogjødsla leveres til lokale bønder som sprer den på jordene sine. For oss er det viktig med korte transportavstander og god logistikk, slik at ressursene kan utnyttes best mulig. Målet er å få til et bærekraftig opplegg med livets rett også i fremtiden. Bøndene har uten tvil en viktig rolle i dette, sier Birkeland.
Sterkere sammen
Det er Bergen Interkommunale Renovasjonsselskap (BIR) som eier og drifter Biogassanlegget på Voss. Allerede i planleggingsfasen ble det nedsatt en referansegruppe, der representanter fra kommunen, landbruket og det lokale miljøverket fikk innsyn og medvirkning i prosessen.
Lars Istad var på den tiden melkebonde, og som leder i Voss Bondelag ble han bøndenes representant i referansegruppa. Bondelaget mente bøndene ville ha en fordel av å stå samlet, og tok initiativ til å etablere Voss Biogjødselforum SA, et samvirkeselskap med bønder i Voss og omegn.
– En enkelt bonde har ikke så mye forhandlingskraft mot en stor aktør som BIR, men sammen står vi sterkere. Det er også viktig at vi unngår å bli spilt opp mot hverandre, noe som lett kunne skjedd hvis hver enkelt skulle forhandlet sin egen avtale, sier Istad.
Han forteller om intense forhandlinger, som endte i en avtale både bøndene og BIR kan være forøyde med.
– Avtalen gir levelige vilkår for begge parter, og det er et godt utgangspunkt. For oss var det viktig at alle bøndene fikk like vilkår, og at kostnadene ved å bli med på satsinga blir dekket av vederlaget de får for å levere husdyrgjødsel og ta imot biogjødsel, forteller Istad.
Også Birkeland er fornøyd med en felles avtale.
– BIR bestemmer selv hvilke av forumets medlemmer vi ønsker å tegne avtale med. Da kan vi sikre god logistikk og effektive transportruter. Dialogen med bøndene går via forumets representanter, og avtalen gir oss forutsigbarhet i både mottak og leveranser. Det hele har vært en ryddig prosess og danner grunnlag for et godt videre samarbeid, sier han.
Faglig bistand fra NLR
Til grunn for avtalen ligger en uavhengig kartlegging av det økonomiske bakteppet. Det ble søkt midler til et kartleggingsprosjekt der bøndenes investeringsbehov, samt mulige positive og negative konsekvenser av å bli med på biogass-satsinga, ble undersøkt.
– I denne prosessen fikk vi uvurderlig hjelp av NLR-rådgiver Mari Aker. Kartlegginga ga oss et reelt bilde på bøndenes kostnader og besparelser. På det grunnlaget kunne den enkelte bonde gjøre en best mulig vurdering av egne muligheter. Vi hadde aldri klart å gjøre en slik kartlegging uten Maris faglige kompetanse. Oversikten ga også et godt verktøy i forhandlingene med BIR, understreker Istad.
– For oss var totalkostnaden en viktig del av grunnlaget for å avgjøre om det var økonomisk lønnsomt å bygge og drifte et biogassanlegg på Voss. Vi har hatt stor nytte av den grundige og oversiktlige kartlegginga som ble gjort, sier driftssjef Birkeland.
Nøytral kartlegging
Mari Aker jobber som rådgiver innen grovfôr, økonomi og fornybar energi i NLR. For henne var det viktig å være en nøytral samarbeidspartner både for bøndene og for BIR i planleggingsprosessen.
– Vi så på investeringsbehovet både for det enkelte gårdsbruk og totalt. Var lagerfasilitetene gode nok til både husdyrgjødsel og biogjødsel? Ville eksisterende veier tåle trafikk med store tankbiler? Hvordan sikre tilstrekkelig fremkommelighet for tankbilene, også vinterstid? Det var mange spørsmål som måtte få svar og variasjonen fra gård til gård var stor, sier Aker.
Det var også viktig å kartlegge belastningen av merarbeid og forventede gevinster for bøndene.
– Merarbeid var eksempelvis snøbrøyting og omrøring av gjødsla før henting, mens sparte transportkostnader og merverdi på biogjødsla er gevinster for bonden. En sammenstilling av positive og negative konsekvenser ga til slutt en oversikt over det økonomiske grunnlaget, som både bøndene og BIR kunne bruke i sitt videre arbeid, forklarer hun.
Kartleggingen viste at det var store investeringer som skulle til for å få de lagerfasilitetene som trengtes. Mange måtte bygge nye lagre eller bygge tak over eksisterende lagre, og gårdsveier måtte rustes opp. Investeringsbehovet var så stort at fordelene ikke veier opp for investeringene, noe som gjenspeiles i avtalen mellom BIR og bøndene.
Enklere transport
Bøndene på Voss driver typisk flere mindre gårder, og mange bruker mye tid og ressurser på å flytte husdyrgjødsel fra hjemgården til jord de driver utenfor gården. Når de nå kan få hentet husdyrgjødsla ett sted og levert biogjødsel andre steder, utgjør det en betydelig besparelse for mange.
– Vi har et gårdsbruk som ligger 6 km unna hjemgården og sparer mye tid og ressurser på å få biogjødsla levert direkte dit. Slike besparelser kan være vanskelig å tallfeste, men har likevel stor betydning, sier Istad.
Bøndene har ulik lagerkapasitet både til husdyrgjødsel og biogjødsel. Derfor er Birkeland opptatt av individuelle tilpasninger.
– Noen leverer all husdyrgjødsla til oss, andre bare en viss andel. Noen har behov for hypping henting eller levering, mens andre har større lagerkapasitet selv. Vi gjør det vi kan for å tilpasse oss. Bønder som leverer gjødsel, må ta biogjødsel i retur, men vi har også avtale med noen bønder som mottar biogjødsel uten å levere husdyrgjødsel, forklarer Birkeland.
Fordeler med biogjødsla
Bøndene på Voss mottar de første leveransene av biogjødsel våren 2026. De første prøvene er sendt til analyse, og i forkant av leveransestart er de spente på det faktiske næringsinnholdet i biogjødsla.
– Vi mottok de første leveransene av husdyrgjødsel i november 2025, og nå er det snart klart for utlevering av biogjødsel. Selv om analyseresultatene foreløpig ikke er klare, har vi gode prognoser på næringsinnholdet. Samtidig er bøndene innforståtte med at dette er en prosess som tar tid, og at første runde ikke nødvendigvis gir optimale resultater, sier Birkeland.
Også Mari Aker venter spent på resultatet.
– Under biogassprosessen omdannes nitrogenet til ammonium, og vi forventer en større andel plantetilgjengelig nitrogen i biogjødsla enn i vanlig husdyrgjødsel. Vi er spente på fosforinnholdet, men avtalen er at det ikke skal overstige innholdet i standard husdyrgjødsel. Biogjødsla er også mer homogen, særlig når råstoffene blandes og prosessen er kontrollert. Det vil gjøre både spredning og planlegging av presisjonsgjødsling enklere, sier hun.
– Biogjødsla medfører redusert smitterisiko, da prosessen reduserer mengden sykdomsfremkallende bakterier, ugrasfrø og parasitter. En annen fordel er at produktene våre er tilnærmet luktfrie. Det vil være en stor fordel når det spres nær bebyggelse, legger Birkeland til.
Klima og beredskap
Voss er en stor landbrukskommune og landbruket står
for en stor del av kommunens klimautslipp. Med biogassproduksjonen reduseres utslippet av metan betraktelig.
– Metan som ellers ville blitt sluppet ut ved lagring av gjødsla, blir nå fanget opp og utnyttet som energi. Gassen brukes som drivstoff, slik at all transport av matavfall og gjødsel blir utslippsfri. Vi er stolte over å at anlegget vårt er et nullutslippsanlegg for grønn energi, sier Birkeland.
– Satsingen på biogass er også en viktig del av beredskapen. Gassen kan lagres og brukes til å koke mat og lage drivstoff. Å hente ut energi fra mindre kretsløp gjør oss mindre sårbare. Vi trenger biogassanlegg i Norge, og det er rom for både små gårdsanlegg, anlegg der flere bønder samarbeider, og store industrielle anlegg. Alle er viktige tiltak på veien mot mindre utslipp av klimagasser, sier Aker.
Lars Istad er fornøyd med at biogassanlegget nå er i drift, og ser positivt på veien videre.
– Ser vi litt stort på det, kan vi si at bøndene på Voss hjelper Norges nest største by (Bergen) med å bli kvitt matavfallet. Vi stiller spredeareal tilgjengelig og bidrar til sirkulærøkonomi i praksis. Ved å bruke matavfall til produksjon av ny mat, bidrar vi til resirkulering av næringsstoffer og utnyttelse av energien. Dette er vi stolte av å være med på, konkluderer Istad.
