På et høydedrag på Kolbu på Toten i Innlandet driver Kent Dragerengen melkeproduksjon med 400 tonn kvote og 30 ammekyr av tunge rasekrysninger. Det er full framfôring av alle dyr fra både melk- og kjøttdyrene. I tillegg holder han også noen sauer. I alt driver han 1100 dekar jord, inkludert innmarksbeiter. Av dette benyttes cirka 300 dekar til korndyrking. Resten av arealet er til fôrproduksjon.
Klimarådgiving på gården
Nå står han på tunet og venter. Ikke bare på én rådgiver, men to. Én fra TINE og én fra Norsk Landbruksrådgiving SA (NLR). Det er klart for klimarådgiving og en gjennomgang av produksjonen på gården.
På forhånd har rådgiverne hentet inn tilgjengelige data for Kent Dragerengens produksjon. Dette har han naturligvis på forhånd godkjent.
– Vi tar en gjennomgang av tilgjengelige data for drifta til Kent og validerer disse. Der vi finner det nødvendig gjør vi justeringer, slik at kart og terreng stemmer over ens. Deretter diskuterer vi tiltak på forbedringsområdene vi kommer fram til, forklarer Mia Høiseth, rådgiver i NLR.
Hun utfører en rekke klimarådgivingsbesøk i tospann med TINE-makker, Sverre Wedum.
– Klimarådgiving handler om å avdekke muligheter for å utnytte potensialet, supplerer Wedum.
Grovfôr med muligheter
Kent Dragerengen høster det meste av engarealet tre ganger.
– Normalen i området har vært to høstinger, men lengre vekstsesonger gjør at det nå blir vanligere og vanligere med tre høstinger, sier han.
I stor grad høstes grovfôret med finsnitter og legges i plansilo. I tillegg høstes det cirka 500 rundballer hver sesong.
– Jeg vet at det er forbedringspotensial i grovfôrdyrkinga. I år ble særlig førsteslåtten litt for sen i forhold til det jeg ønsker, sier Dragerengen.
– Det vil i alle tilfeller være svært viktig å få tatt ut gode grovfôrprøver. Disse sier mye om engdyrkinga, og er videre viktig for planlegginga av fôringa i fjøset, sier Mia Høiseth.
Følgefeil
Sverre Wedum peker igjen på kvaliteten på grovfôret som en kilde til klimagassutslipp når dette kjøres inn i fjøset.
– En relativt sett dårlig fôrkvalitet gir utslag på mange områder. Lav fordøyelighet gir større utslipp av metan fra vomma til dyra. I tillegg blir det et større utslipp fra gjødsellageret, fordi en større andel av fôret går ufordøyd gjennom fordøyelsen. Og som om ikke det var nok, gjør dårligere grovfôrkvalitet det nødvendig å kjøpe et mer energi- og proteinrikt kraftfôr, som gjerne har en større andel importerte råvarer med et høyere klimaavtrykk enn kraftfôr med en stor andel norske råvarer, forklarer rådgiveren.
Gode dyr
Selv om kraftfôrandelen i fôrrasjonen, med 32 kg per 100 kg energikorrigert melk produsert, er litt høy, viser tallene i klimakalkulatoren at Kent allerede har gjort mange gode klimatiltak i fjøset.
Sverre Wedum studerer tallene på skjermen og kan lese at det er svært god fruktbarhet i fjøset og at kyrne er holdbare.
– Dager uten produksjon og hyppig rekruttering av nye dyr til produksjonen er både dyrt for bonden i seg selv, og en kilde til utslipp av klimagasser, sier han.
– Imidlertid ser jeg at Kent har noe å hente på enda litt bedre fôringsregime på NRF-oksene. Disse slaktes ut litt for tunge og litt for gamle, supplerer rådgiveren.
Tiltaksliste med mening
Etter endt gjennomgang av produksjonen er Kent Dragerengen fornøyd med rådgiving han har fått. En helhetlig gjennomgang av drifta på gården har gitt ham innsikt om videre forbedring.
– Vi har i en periode hatt fokus på stadig å skaffe mer areal. Dette fokuset dreier vi nå mot å heller utnytte det arealet vi har best mulig. Det gjør vi særlig gjennom kalking og drenering. Hver høst drenerer vi så mye vi klarer, sier han.
Med grovfôrhøsting hovedsakelig i plansilo, har Kent Dragerengen allerede kuttet ut store mengder rundballeplast, som i seg selv reduserer klimagassutslippene vesentlig. Videre ser han at det også er potensial i bedre utnyttelse av husdyrgjødsla, og selvsagt forbedring av kvaliteten på grovfôret.
– En gjennomgang med klimarådgivere på gården er nyttig. Det hjelper meg å se potensialet i gården, sier Dragerengen.
