– Jeg liker å være tidlig ute. Her gjelder det å få oversikt før graset setter fart, sier Vidar på vei over vinterpreget eng.
Det er drøyt ti år siden han tok over familiebruket. Da driftet han 60 dekar. I dag dyrker han over 400 dekar gras – det meste på leiejord. Mye av det var ute av drift i flere år før han tok det tilbake i produksjon. I tillegg fôrer han fram slakteokser, har noen ammekyr og litt sau, og kjører leiekjøring hos andre bønder i regionen.
En vinter av den litt kalde sorten
Denne vinteren har vært litt kaldere enn vanlig på Vestlandet, med lange sammenhengende kuldeperioder og mer tele enn normalt. Men til tross for dette, synes ikke Vidar at overvintringa ser så ille ut.
– Deler av enga med flerårig raigras har nok gått ut, men jeg hadde egentlig forventet mer skade. Nå er det ennå tidlig, men her kommer jeg til å så i så snart det er mulig å komme utpå, sier Vidar.
Rådgiver i NLR, Lise Austrheim, er enig.
– Slik ser ofte enga ut etter vinteren. Det er litt langt mellom antydning til grønt gras og forholdsvis store åpne rom mellom grastuene. Med den vinteren vi har hatt, kan vi forvente en del slik skade, for noe raigras har nok gått ut, sier hun.
Hvorfor engsjekken er så viktig
Vidar går denne runden hvert år, og han gjør den så tidlig som mulig.
– Det er her du taper penger hvis du venter for lenge. Når sola begynner å varme, går alt veldig fort. Da må jeg vite hvor jeg skal så i, og hvor enga har klart seg godt, sier han.
Lise forklarer hva bøndene bør se etter nå tidlig på våren:
- Friske, hvite røtter
- Tett grasdekke uten store bare flekker
- Lite mose, tunrapp og andre grasarter med dårlig avlingspotensial
– Hvis det er plass til hele støvelavtrykk i tomrommene mellom de gode grastuene, bør du sette i gang med isåingstiltak, sier hun.
For de som er usikre på om graset har overlevd vinteren, har hun et godt råd:
– Grav opp ei torve og sett det i en isboks i et varmt rom. Da ser du fort om graset lever.
Direktesåing erstatter ikke pløying
Vidar ønsker en stabil og varig eng, og har en strategi der han direktesår i enga ved behov for å holde den tett og frodig så lenge som mulig.
- Store nedbørsmengder gir generelt dårlige forhold for å drive jordarbeiding. Derfor er hyppig fornying av enga svært arbeidskrevende. Samtidig har vi mye skade fra hjort, som beiter store mengder gras i sommerhalvåret og tråkker opp enga i vinterhalvåret. Våt mark og store flokker med hjort, er en dårlig kombinasjon, og særlig i ny eng gjør hjortetråkket stor skade. Etablert eng tåler tråkket noe bedre, forklarer han.
Likevel understreker Vidar at direktesåinga ikke er en erstatning for full omlegging av enga.
– Det er mange som tror at direktesåing er en slags vidundermedisin, men jeg mener det er mer et plaster på såret. Jeg pløyer enga jevnlig, men i engåra gjør jeg det jeg kan for å holde enga så produktiv som mulig. Direktesåing er på ingen måte en erstatning for tradisjonell jordarbeiding, sier Vidar bestemt.
Når skaden er stor
På et parti i en 4. års eng ser forholdene lite lovende ut.
– Her er nok det meste av graset dødt, sier Lise og holder opp en eneste frisk rot.
– Når det bare er kveka som har overlevd, gjelder det å få sådd i noe nytt raigras.
Vidar er forberedt. Han har allerede kjøpt inn flerårig raigrasfrø av typen Pluss 100 til 100 dekar.
– Jeg bestiller tidlig. Etter min mening er det for mange som venter for lenge med bestilling. Da er det fort gjort å komme for sent i gang, advarer han.
Tre slåtter – når alt klaffer
Med hurtigvoksende raigras i enga og en stadig lengre vekstsesong, er tre slåtter blitt mer vanlig.
– I fjor tok vi førsteslåtten allerede i mai. Det ser litt trist ut nå, men når graset først kommer i gang, går det fort, sier Vidar.
Raigraset gir god avling og høy fôrkvalitet, men Lise minner om at det er en krevende grasart.
– Raigras liker pH rundt 6 og har dårligere overvintringsevne enn mer tradisjonelle grasarter.
På et felt i ei 1. års eng graver hun ut ei grastorve med spaden.
– Dette ser veldig bra ut. Lange hvite røtter, akkurat slik vi vil ha det, sier hun.
Når frøet skal i jorda
Vidar har en klar strategi for direktesåing: han sår først og kjører ut husdyrgjødsel etterpå.
– Gjødsla limer frøene ned mot jorda. Hvis det er tørt, tromler jeg før møkkakjøring. Det gir frøene godt feste og fungerer veldig godt.
Maskinen han bruker er en Einböck Pneumaticstar STI, en langfingerharv med luftdrevet såmaskin som egner seg godt til Vidars bruk.
– Her er det viktig med lett utstyr som egner seg for små skifter og ulendt terreng. Dette utstyret trenger heller ikke noen stor trekkraft, så jeg kan kjøre med en relativt liten traktor. Det gjør det mulig å komme tidlig utpå. Da gjør vi minst mulig skade når jorda er våt, forteller han.
NLR bistår ved behov
Lise anbefaler bønder å gjøre som Vidar:
– Kom dere ut nå og ta med spaden! Trenger dere hjelp står vi i NLR klare til å bistå. NLR Engsjekken er et tilbud der vi kommer ut og går over skiftene sammen med bonden. Det er en god investering, og kan gjøre stor forskjell for årets grasproduksjon, sier hun.
Klar for våren
Nå mangler Vidar bare noen dager med opphold, grei temperatur og litt vind. Da tørker det raskt og han kan starte med isåinga.
– Det er hektisk, men jeg liker det. Målet er å produsere nok grovfôr av god kvalitet til de dyra jeg har. I tillegg blir det ofte en del baller til salg. Men for å lykkes med det må enga tas vare på, og det arbeidet starter nå. God og produktiv eng er grunnlaget for alt jeg driver med, konkluderer han.
